© Getty Images

Frigjøringsdagen -

Den 8. mai 1945 kapitulerte Tysklands militære styrker etter nederlaget for de allierte i Europa, inkludert USA. Dagen kalles Victory in Europe Day (VE Day) på engelsk.

© Getty Images

Berlin, 1945 -

På slutten av andre verdenskrig lå Europa i ruiner. Alle de store byene i Tyskland hadde dessuten også vært mål for alliert bombing. Bildet viser den ødelagte hovedstaden, Berlin.

© Getty Images

Nürnberg, 1945 -

Ifølge arkivene ble 45,6 % av den inngjerdede gamlebyen i Nürnberg ødelagt. Bilder viser den nordlige bredden av elven Pegnitz.​

© Getty Images

Dresden, 1945 -

På samme måte lå Dresden i ruiner etter de allierte bombeangrepene i februar 1945.

© Getty Images

London, 1945 -

Store deler av London var allerede jevnet med bakken da Nazi-Tyskland avfyrte sine dødelige V-1-våpen på slutten av 1944 og tidlig i 1945. Andre mål, utenom den britiske hovedstaden, var Antwerpen og Liège i Belgia.

© Getty Images

Warszawa, 1945 -

Byer på kontinentet ble redusert til grus. De fleste bygningene ble til utbombede, tomme skjell. Slik så Warszawa i Polen ut.​

© Getty Images

Økonomisk turbulens -

Europas økonomier var tvunget i kne. Infrastrukturen til industri og produksjon, som denne utbombede fabrikken i Frankrike, ble ubrukelig.

© Getty Images

Fordrevne befolkninger -

Ødeleggelsene gjorde at millioner av mennesker ble hjemløse. Barn ble foreldreløse, og folk led av hungersnød. Situasjonen var forferdelig.

© Getty Images

Kommunismen som trussel -

Enda de allierte hadde seiret, fryktet USA at fattigdom, arbeidsledighet og fordrivelse etter andre verdenskrig ville styrke kommunistpartienes appell blant velgerne i Vest-Europa.

© Getty Images

Frykt for sovjetisk ekspansjon -

Denne følelsen av krise ble forverret i løpet av de ca. 20 månedene etter krigens slutt. Årsaken var Sovjetunionens kontroll over Øst-Europa og de vesteuropeiske landenes sårbarhet for sovjetisk ekspansjonisme. Bildet viser sovjetiske tropper som heiser et seiersflagg på Brandenburger Tor i Berlin.

© Getty Images

Trumandoktrinen -

President Harry S. Truman lovet at USA ville hjelpe alle nasjoner med å motstå og hindre spredningen av kommunismen.

© Getty Images

George C. Marshall -

Som svar på denne nødssituasjonen holdt USAs utenriksminister George C. Marshall en tale på Harvard University 5. juni 1947. Her lanserte han ideen om et europeisk selvhjelpsprogram som skulle finansieres av USA.

© Getty Images

Gjenreisningsprogrammet -

Gjenreisningsprogrammet ble til på et møte mellom de deltakende europeiske statene, og det ble utarbeidet samme dag, 5. juni. Planen tilbød den samme hjelpen til Sovjetunionen og dets allierte, men de avslo den.

© Getty Images

Europeisk gjenreisningsprogram -

I Washington, D.C. den 3. april 1948 signerte president Truman Det europeiske gjenreisningsprogrammet (The European Recovery Program). Det skjedde dagen etter at kongressen godkjente programmet.

© Getty Images

Historisk dokument -

Dokumentet er et av de viktigste som noen gang er signert i historien. Bildet viser den første siden av Marshallplanen.

© Public Domain

For rekonstruksjon av Europa -

Det europeiske gjenreisningsprogrammet ble raskt kjent som Marshallplanen etter mannen som hadde lansert hjelpeprogrammet. Bildet viser logoen som ble brukt på hjelpepakker som ble sendt fra USA med Marshallplanen.

© Public Domain

Sovjetunionen avslår hjelp -

Etter at Sovjetunionen avslo gjenreisningsprogrammet, hindret de også de andre østeuropeiske landene i å delta. Bildet viser sovjetiske tropper som befrir Praha 9. mai 1945.

© Getty Images

Program for 17 land -

Følgende land deltok i Marshallplanen: Østerrike, Belgia, Danmark, Frankrike, Hellas, Island, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Sverige, Sveits, Tyrkia, Storbritannia og Vest-Tyskland. USA ga lignende hjelpeprogrammer i Asia, men de var ikke en del av Marshallplanen.

© NL Beeld

Economic Cooperation Administration (ECA) -

Paul G. Hoffman (avbildet sammen med William Z. Foster og William Averell Harriman) i Economic Cooperation Administration (ECA), en spesialopprettet etat, delte ut rundt 13 milliarder dollar i økonomisk bistand i løpet av de neste fire årene. Dette tilsvarer rundt 173 milliarder dollar i 2024.

© Getty Images

Støtte per innbygger -

Marshallplanen ga bistand hovedsakelig basert på innbyggertall. Dette førte til at større summer ble gitt til store industrimakter som Vest-Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Bildet viser en sending mel på vei til Europa fra New York.

© Getty Images

London får mesteparten -

Faktisk var hovedmottakeren av Marshallplanens midler Storbritannia (nasjonen var praktisk talt nødlidende). De fikk omtrent 26 prosent av den totale summen.

© Getty Images

Frankrike fikk den nest største hjelpepakken -

Den nest største Marshallhjelpen gikk til Frankrike, som mottok 18 prosent.

© Getty Images

Tyskland fikk den tredje største andelen bistand -

Tyskland fikk elleve prosent av Marshallplanens bistand. Bildet viser Riksdagsbygningen som brant ned i 1933 da Hitler tok makten. I forgrunnen er et skilt som viser planene for en ny Tiergarten, med et Marshallplanflagg nede til venstre.

© Getty Images

Italia får mindre -

Italia, som hadde kjempet med aksemaktene sammen med Nazi-Tyskland, fikk mindre støtte per innbygger. Landet fikk likevel ting som dette: en snøplog donert av befolkningen i Jersey City.

© Getty Images

Organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid -

Committee of European Economic Co-operation (CEEC) ble opprettet av de 17 landene, ledet av Storbritannia og Frankrike. Målet for samordningen var å koordinere europeisk deltakelse for å gjennomføre det fireårige gjenreisningsprogrammet. Denne organisasjonen ble senere erstattet av den permanente Organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid (OEEC), som igjen var en begynnende forgjenger for Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Bildet viser greske arbeidere som bygger veier med økonomisk støtte fra Marshallplanen.

© Getty Images

Tyskland på bedringens vei -

USA mente det var avgjørende for den økonomiske stabiliteten i regionen at Vest-Tyskland ble gjenopplivet.

© Getty Images

Irettesettelse av den kommunistiske regjeringen -

Gjennomføringen av Marshallplanen kan også sees på som en irettesettelse av den kommunistiske regjeringen og det økonomiske systemet i Øst-Tyskland. Winston Churchill er kjent for å ha kalt denne delingen av Europa for "jernteppet" under en tale på Westminster College i Fulton i Missouri, våren 1946.

© Getty Images

Et fornyet Europa -

Marshallplanen økte den europeiske industrialiseringen og skapte ny vekst i regionen. Ikke minst støttet den utviklingen av stabile demokratiske regjeringer i Vest-Europa. Bildet viser en av de mange plakatene som ble laget for å promotere Marshallplanen i Europa.

© Public Domain

Anerkjennelse av George C. Marshall -

I anledning Marshallplanens tiårsjubileum overrakte Harold Caccia (til høyre), den britiske ambassadøren i USA, en medalje til George C. Marshall i Washington, D.C. Medaljen var utstedt av de 17 landene i Organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid. Den hadde en latinsk inskripsjon der det sto "Europas redning. Fred på land og til sjøs". Fru Marshall var til stede under overrekkelsen.

© Getty Images

Europeisk vekst etter krigen -

Marshallplanen brakte stor framgang. I de vesteuropeiske landene som deltok, økte bruttonasjonalproduktet med mellom 15 og 25 prosent. Perioden fra 1948 til 1952 var den raskeste vekstperioden i europeisk historie.

Kilder: (Britannica) (History) (Office of the Historian) (The National WWII Museum) (National Archives) (OECD)

© Shutterstock