© Shutterstock

Det er den eldste i verden -

USAs grunnlov, som ble vedtatt i 1787 og ratifisert i 1788, er verdens eldste nedskrevne system for nasjonalt styre. På slutten av 1900-tallet fantes det rundt 159 andre statlige grunnlover rundt om i verden.

© Getty Images

Det er også den korteste -

Den originale amerikanske grunnloven består av bare 4400 ord, og er verdens korteste grunnlov skrevet av en stor regjering.

© Getty Images

Det er også en av de som har bestått lengst -

USA har hatt én styreform i over to hundre år, men et land som Frankrike har hatt ti forskjellige konstitusjonelle systemer (fem republikker, to imperier, ett monarki og to diktaturer). El Salvador, for eksempel, har hatt 36 grunnlover siden 1824.

© Getty Images

Den var ikke forventet å vare -

På slutten av grunnlovsforsamlingen skal George Washington ha sagt med sikkerhet at grunnloven ikke ville vare mer enn i tjue år.

© Getty Images

Den ble utarbeidet i hemmelighet -

Den amerikanske grunnloven ble holdt hemmelig under utformingen og ble utarbeidet bak lanterner og bevoktede dører. Hovedformålet med Philadelphia-møtet var å revidere konføderasjonsartiklene, men delegatene fant raskt ut at de trengte en helt ny grunnlov.

© Getty Images

Bare 39 menn signerte -

Sommeren 1787 samlet 55 menn seg i Philadelphia for å bestemme rammene for nasjonens regjering. Av alle deltakerne i grunnlovsforsamlingen signerte 39 delegater dokumentet og tre stemte mot det.

© Getty Images

Noen deltok ikke i det hele tatt -

Av de 55 delegatene var det bare 42 som deltok på de fleste møtene – men ikke alle. James Madison var den eneste delegaten som deltok på alle, og dagboken hans med detaljerte notater ble holdt hemmelig til hans død. Den ble kjøpt av staten i 1837 for 30 000 USD (omtrent 700 000 USD i dag), og ble publisert i 1840.

© Getty Images

Ikke alle grunnlovsfedrene signerte -

Det var to grunnlovsfedre som ikke skrev under på grunnloven. Thomas Jefferson fungerte som amerikansk minister i Frankrike på den tiden, og John Adams hadde samme stilling i Storbritannia.

© Getty Images

Den eldste -

Den eldste av mennene som signerte grunnloven, var Benjamin Franklin. Han var 81 år gammel. På grunn av sin sviktende helse – han led av både gikt og nyrestein – trengte han hjelp til å signere grunnloven. Det sies at tårene hans trillet da han gjorde det.

© Getty Images

Den yngste -

Jonathan Dayton var en politiker fra New Jersey og en av grunnlovsfedrene. Han var 26 år og den yngste som signerte grunnloven.

© Getty Images

Kvinner hadde ikke makt på den tiden -

Kvinner fikk ikke gå på college, stemme eller inneha verv (uansett hvor velstående de var), og hvis de var gift, hadde de ingen juridisk autonomi, så de var nesten helt avhengige av ektemennene sine – noe loven kalte "beskyttelse". Det var ikke før det 19. tilleggsforslaget ble stemt gjennom i 1920 at hvite kvinner fikk stemmerett. Svarte kvinner fikk stemmerett gjennom Voting Rights Act, Loven om stemmerettigheter, av 1965.

© Getty Images

Afroamerikanere var fremdeles slaver -

Under opprettelsen av de viktigste og mest varige dokumentene i USAs historie, ble ikke afroamerikanere anerkjent som borgere, og ble nektet grunnleggende menneskerettigheter. Det 13. tilleggsforslaget som avskaffet slaveriet ble ikke stemt gjennom før i 1865, hele 78 år etter at grunnloven ble signert. Det 15. grunnlovstillegget tillot afroamerikanske menn å stemme i 1870. Afroamerikanske kvinner ble imidlertid fortsatt nektet denne retten.

© Getty Images

"Tre femtedels-kompromiss" -

Da grunnloven ble ratifisert, ble slaveriet nedfelt som en institusjon gjennom det såkalte "tre femtedels-kompromisset". Dette betydde at de som var "bundet til tjeneste i en rekke år" og "alle andre personer" (med andre ord slaver) bare skulle regnes som tre femtedeler av frie menn til formål for Kongressens representasjon. For eksempel ble bare tre av fem svarte menn regnet med ved beregning av en stats befolkning for lovgivende representasjon og skattlegging.

© Getty Images

Grunnloven var populær -

De viktigste delene av den amerikanske grunnloven – maktfordelingen i to politiske kamre, presidentskapet og rettsvesenet – ble senere vedtatt av en rekke land. Grunnlovsforsamlingen i 1787 skapte et rammeverk for regjeringen som fungerte som en modell for mennesker over hele verden.

© Getty Images

Deretter kom rettighetserklæringen -

Noen av de opprinnelige delegatene (inkludert de tre som tok dissens) og delegatene til delstatene som ratifiserte grunnloven, bekymret seg for at den opprinnelige grunnloven manglet en beskrivelse av individuelle rettigheter. I 1791 ble en liste over personlige friheter og rettigheter lagt til i grunnloven, samt  begrensninger på regjeringens makt i rettssaker og en erklæring om at all makt som ikke var delegert til kongressen, var forbeholdt delstatene eller befolkningen. De ti første tilleggene i USAs grunnlov ble kjent som Bill of Rights.

© Getty Images

Begynnelsen på thanksgiving -

Ifølge National Constitution Center ble den første nasjonale "Thanksgiving Day" innstiftet 26. november 1789 av George Washington, for å "vise takknemlighet" til grunnloven. Siden den gang har imidlertid høytiden blitt svertet av den grusomme behandlingen av det amerikanske urfolket under nasjonens grunnleggelse. For eksempel fikk ikke den amerikanske urbefolkningen stemmerett før i 1924.

© Getty Images

Mange tilleggsforslag -

Etter sigende ble over 11 000 tillegg lagt frem i kongressen, men bare 33 ble ratifisert av delstatene. Av disse har 27 fått nødvendig statlig godkjenning for å bli tatt inn i grunnloven. Grunnloven består av totalt 7591 ord med alle tilleggene.

© Getty Images

Det fantes skrivefeil -

Disse viktige historiske dokumentene manglet også en dyktig korrekturleser. Blant skrivefeilene i grunnloven er "Pensylvania" over signaturene en av de morsomste.

© Getty Images

Prislappen -

Grunnloven ble trykket av Jacob Shallus, en tjenestemann i Pennsylvanias generalforsamling, for 30 USD (830 USD i dag). Benjamin Franklin ønsket også at øktene til grunnlovsforsamlingen skulle åpnes med en bønn, men delegatene nektet. De hevdet at de ikke hadde råd til en prest.

© Getty Images

Befolkning -

Da grunnloven ble undertegnet, var befolkningen i USA på fire millioner. I dag er den på over 329 millioner.

© Getty Images

Philadelphia var på topp -

Philadelphia var på den tiden landets største og mest moderne by med 40 000 innbyggere, 7000 gatelykter, 33 kirker, ti aviser og et universitet.

© Getty Images

Den forhåndsredigerte versjonen av presidenten -

Opprinnelig foreslo senatet at presidenten skulle tiltales som "Hans høyhet presidenten i USA og beskytter av deres friheter". Da folket avviste monarkiet, ble både Representantenes hus og Senatet enige om å bruke "USAs president".

© Getty Images

Valgkollegiet består -

James Wilson foreslo opprinnelig at presidenten skulle velges ved folkeavstemning, men delegatene ble i stedet enige om et system kalt Electoral College, som kombinerte to hovedforslag: valg av president ved folkeavstemning og valg av president av kongressen. Selv om det er lagt fram 500 tilleggsforslag om å endre dette systemet, har det stort sett holdt seg intakt.

© Getty Images

George Washingtons såkalte "enstemmige" valg -

Valget av George Washington som den første presidenten under grunnloven, var ikke så enstemmig støttet som man trodde. I motsetning til hva folk tror, ​​var det fire valgmenn fra Virginia og Maryland som ikke stemte. I tillegg hadde New York rett til åtte valgstemmer, men delstatens lovgiver kunne ikke bestemme hvordan velgerne skulle velges, så delstaten stemte ikke offisielt. Det totale antallet valgstemmer i 1789 skulle altså ha vært 81, men det ble kun registrert 69 stemmer.

© Getty Images

Et viktig begrep mangler -

Det er interessant – og overraskende – at ordet "demokrati" ikke forekommer en eneste gang i grunnloven.

© Getty Images

Grunnlovsforsamlingens opplegg -

Ifølge rapporter diskuterte delegatene seks dager i uken mellom kl. 10.00 og 15.00, med en ti-dagers pause fra midten av mai til midten av september.

© Getty Images

De 55 delegatenes merittlister -

Av forsamlingens 55 delegater var 34 advokater, åtte av dem hadde personlig signert uavhengighetserklæringen og nesten halvparten hadde tjenestegjort i den amerikanske uavhengighetskrigen. Gruppen besto av plantasjeeiere, lærere, geistlige, leger, finansmenn, dommere og kjøpmenn, og alle hadde offentlige verv (39 var tidligere kongressmedlemmer og åtte var nåværende eller tidligere guvernører).

© Getty Images

De grunnlovsstridige visepresidentene -

John Tyler var den første visepresidenten som inntok rollen som president, etter William Henry Harrisons død i 1841. Dette var faktisk et brudd på grunnloven. Artikkel II, seksjon 6 fastslo at "Dersom presidenten avsettes fra vervet, eller om han dør, avgår eller ikke er i stand til å ivareta ansvaret og pliktene som følger med nevnte embete, skal det samme tilfalle visepresidenten ..." Det er uklart om visepresidenten blir president eller bare overtar pliktene til presidenten.

© Getty Images

De grunnlovsstridige visepresidentene -

Likevel gjorde Tyler og påfølgende visepresidenter (Millard Fillmore, Andrew Johnson, Chester A. Arthur, Theodore Roosevelt, Calvin Coolidge, Harry S. Truman og Lyndon B. Johnson) det samme uten noen autoritet. Det 25. tilleggsforslaget som legitimerer den tidligere grunnlovsstridige antagelsen, ble stemt gjennom i 1967.

Kilder: (Gilder Lehrman Institute of American History) (National Constitution Center) (Constitution Facts) (Britannica)

© Getty Images