Dette landet motsto kolonisatorene med hell
Latin omtales ofte som et «dødt språk», men er det sant? Utover språkets rike historiske begynnelse og århundrer med utbredelse, var språket også opphavet til mange andre språk, de romanske språkene. Ordforrådet blir faktisk fortsatt brukt i dag, spesielt innen medisin og juss. Men hvordan kom egentlig dette språket, forankret i en ydmyk begynnelse, inn i lærebøkene våre i dag?
Fascinert? Klikk deg gjennom dette galleriet for et lite dykk i latin.
Mange omtaler språket latin som et «dødt språk», men språkets innflytelse er fortsatt utbredt i dag, og fortsetter å være en integrert del av ikke bare europeisk kultur, men også andre deler av verden.
Latin er et indoeuropeisk språk som dukket opp rundt 800-tallet fvt. Med opprinnelse fra Latium-regionen i Italia, dagens Lazio, utviklet den tidligste formen for latin seg, fra de italiske språkene.
Latin hentet stor innflytelse fra flere nabospråk, blant annet gresk, umbrisk (sentral-Italia) og etruskisk (Toscana-området).
Før det ble et mektig språk, hadde språket et beskjedent opphav blant et lite bondesamfunn i et begrenset område av Italia.
En av de eldste bøkene skrevet på latin var av Cato «Den eldre», som skrev en bok om bosettinger, med passende tittel «Om jordbruk.» Men det var ikke gjennom skrivingen at latin spredte seg.
Måten latin virkelig begynte å få spredning, var gjennom militærtjenesten, veksten av Romerriket og kolonisering av nye områder.
Etter hvert som Roma erobret nye territorier, fikk de romerne til å bosette seg i områdene. Dette ble gjort ved å tildele landområder til latinsktalende soldater med fullført militærtjeneste.
Soldatene bosatte seg i disse områdene med familiene sine, og etablerte lommer av latinsktalende samfunn i land der de ikke snakket latin.
Omgangen med lokalbefolkningen i bosettingsområdene, der romerne i stor grad styrte det meste av handel og administrasjon, ble spredningen av latin en naturlig prosess.
Etter hvert som flere og flere soldater ble grunneiere i områder som ble erobret, dannet de kolonier og bosetninger. Denne klassiske formen for imperialisme gjorde at lokale språk ble mer og mer fortrengt.
Det er ingen tilfeldighet at arven fra Romerriket faller på to spesielle aktiviteter: jordbruk og krig. Med andre ord, først erobre land og deretter dyrke det.
Språket i det gamle Roma, latin, ble derfor brukt i hele Romerriket som administrasjonsspråk, i tillegg til kultur og akademia.
Klassisk latinsk litteratur inkluderer blant annet verk av Cicero, Horats og Livius. Verkene fra denne perioden er fortsatt viktig litteratur i vestlig utdanning.
Språket begynte virkelig å involvere seg i samspillet med gresk. Da romerne kom til Hellas, adopterte og tilpasset de seg til gresk kultur, noe som førte til utviklingen av latin som et klassisk språk.
På mange måter var proper latin språket blant eliten. Folk flest og slaver snakket en mer uformell versjon av språket, omtalt som vulgærlatin.
Utbredelsen av vulgærlatin førte til en rekke dialekter, som vi i dag kjenner som grunnlaget for de romanske språkene.
De romanske språkene består av fransk, portugisisk, rumensk, italiensk, spansk og mindre avledninger, som blant annet galisisk og katalansk. I dag snakker over 900 millioner mennesker en eller annen avledning av disse språkene. Dette utgjør nesten en syvendedel av verdens befolkning.
Innflytelsen er imidlertid ikke bare begrenset til de romanske språkene. Norsk har også mange låneord fra latinsk.
På 500-tallet, med Romerrikets fall, levde språket videre. Spesielt gjennom den katolske kirken, som beholdt mye av bruken. Akademikere og teologer i middelalderen, beholdt mye av språket i læreplaner ved universiteter.
Bruken av latin i middelalderen møtte også tilpasninger. Ved å inkorporere lokale språk, tok variasjonen en pause fra sin klassiske form, for å produsere en enklere versjon av språket.
I løpet av renessansen forsøkte forskere som Erasmus å gjenopplive klassisk latin, og gjentok bruken av språket som en standard på universitetene. Nok en gang ble latin språket til den europeiske eliten.
Latin forble dominerende frem til opplysningstiden, da fremveksten av tysk, fransk og til og med engelsk begynte å bli hyppigere brukt i utdanningssammenheng.
I moderne tid er fremdeles latin dominerende i flere sammenhenger. Dette skyldes ikke bare bruken innen fagområder som medisin og juss, men også, fortsatt, gjennom den katolske kirke.
Selv om det i dag ikke er noen som har latinsk som morsmål, er det likevel det offisielle språket i Vatikanstaten.
Foruten den katolske kirken, er det ganske mange som snakker latin, og ikke bare lingvister. Det er et språk som fortsatt brukes, spesielt i akademiske kretser.
Selv om mange språk er utryddet, er latin, som feilaktig kalles et dødt språk, fortsatt veldig levende.
Latin er plantet inn i en rik historie som har hatt en langvarig innflytelse på verdenshistorien, og har spesielt hatt en enorm rolle i å forme vestlig kultur.
Det å forstå språkets begynnelse, utbredelse og integrering i moderne vokabular og vitenskapelige termer, hjelper oss å forstå hvordan, på mange måter, ikke bare er latin fortsatt i live, men det forblir relevant i dagliglivet.
Kilder: (PoliLingua Translation Agency) (BBC) (Ancient Language Institute) (Centre of Excellence)
Hvordan et dødt språk formet den vestlige verden
Hva skjedde med latin
LIVSSTIL Latin
Latin omtales ofte som et «dødt språk», men er det sant? Utover språkets rike historiske begynnelse og århundrer med utbredelse, var språket også opphavet til mange andre språk, de romanske språkene. Ordforrådet blir faktisk fortsatt brukt i dag, spesielt innen medisin og juss. Men hvordan kom egentlig dette språket, forankret i en ydmyk begynnelse, inn i lærebøkene våre i dag?
Fascinert? Klikk deg gjennom dette galleriet for et lite dykk i latin.