Bør du slutte å kaste mat?
Vi lever i en tid hvor alle er oppmerksomme på at maten vi spiser har en stor innvirkning på planeten vår. For eksempel tar landbruket opp halvparten av all beboelig jord, og kjøtt- og meieriindustrien står for rundt 14,5 prosent av verdens klimagassutslipp. Det er av største betydning at vi endrer kostholdet vårt for å redusere karbonavtrykket og unngå de mest katastrofale klimaendringene.
Ved å velge klimavennlige og bærekraftige matvarer kan vi redusere karbonavtrykket vårt, men hva er egentlig klimavennlig mat, og hva bør vi velge å spise? Sjekk ut dette galleriet for å finne ut mer!
Havre er en populær klimavennlig mat som er mye mindre ressurskrevende å produsere, og er generelt værbestandig. Den tåler vær og vind og slik bidrar den med å forebygge og redusere matsvinn.
Planten som produserer peanøtter, kan støtte et klimasmart jordbruk ved å forhindre erosjon og forbedre både jordstrukturen og bygge opp næringssyklusen. Dette reduserer behovet for kjemisk gjødsel og gjør landbruket generelt sett mer bærekraftig.
Tranebærbønner krever mindre vann for å vokse, og passer derfor til å bli dyrket på steder med begrensede vannressurser eller i perioder med tørke. De er også naturlige nitrogenlagre, noe som betyr at de lagrer nitrogen i jorda som andre planter kan bruke under og etter bønnenes livssyklus.
Quinoa er en populær korntype fordi den kan dyrkes under ekstreme forhold, som tørke og høy saltholdighet. Den inneholder store mengder næringsstoffer som fiber, sink og folat. Den er også glutenfri, noe som gjør den til et utmerket valg for personer med glutenintoleranse.
Ettersom tang absorberer karbondioksid fra vannet mens den vokser, bidrar den til å redusere utslippet av CO2 til atmosfæren. Det er ikke nødvendig med gjødsel under dyrking, og de kan opprettholde høye nivåer av fosfor og nitrogen, som bidrar til å forbedre jordstrukturen.
Fermentert mat som surkål og kimchi gjennomgår laktogjæring. Denne prosessen innebærer at gunstige bakterier omdanner naturlig sukker til melkesyre, som danner et naturlig konserveringsmiddel. Fermenteringen forlenger holdbarheten, noe som reduserer risikoen for at grønnsakene blir dårlige og dermed også mindre matsvinn.
Omtrent åtte prosent av klodens totale utslipp kan elimineres bare ved å redusere matsvinn. Du kan for eksempel lage buljong av kjøtt- og fiskebein, gjøre brød om til øl og/eller gjøre frukt om til chutney eller syltetøy.
Chiafrø kommer fra chia-planten og var viktig næring for aztekerne og mayasivilisasjonen. Chiaplanter vokser i forskjellige klimaer og inneholder rikelig med protein, fiber og en høy andel sunt fett, spesielt omega-3 fettsyre. Frøene kan lagres i lange perioder uten å bli dårlige, noe som bidrar til å redusere matsvinn.
Farro er en type hvete med skall som er rik på mineraler, antioksidanter og næringsstoffer. Den er hardfør og tåler ulike klimaer og jordtyper. Slik bidrar den til en bedre avling for bøndene. Bruk farro i supper og salater, eller som tilbehør.
Siden en kjøttdiett fører til betydelig høyere klimautslipp, må vi vurdere alternative former for protein. Insekter inneholder for eksempel mange av disse næringsstoffene! I tillegg bruker vi mindre ressurser på å produsere protein fra insekter, sammenlignet med tradisjonelle husdyr som kuer eller griser.
Spinat er en næringsrik grønnsak som er full av jern, kalsium og vitamin A, C og K. Planten er relativt lett å dyrke fordi den trives i mange forskjellige klimaer og krever lite vann. Den kan høstes flere ganger i løpet av vekstsesongen, noe som gir stort utbytte. Bruk spinat når du lager salat, suppe og smoothie.
Hodekål er en av de vanligste kålartene i Norge. Den har lang holdbarhet dersom den oppbevares riktig – og da blir også matsvinnet mindre. Dyrkingsprosessen krever relativt lite vann og gjødsel. Hodekål tåler også kjøligere temperaturer, noe som reduserer overdreven oppvarming og vanntilførsel.
Sommersquash er en grønnsak i gresskarfamilien som høstes på et tidlig tidspunkt. De vokser raskt og har grunne røtter, og dyrkingen krever mindre vann. Denne allsidige grønnsaken kan serveres både rå og stekt, og kan for eksempel brukes som spagetti eller i en ratatouille.
Gulrøtter er en populær grønnsak fordi den smaker godt, er allsidig og har en høy andel av næringsstoffer. De er relativt enkle å dyrke og tåler forskjellige klimaer. I tillegg kan de lagres i lange perioder uten å bli dårlige, noe som reduserer matsvinnet.
Tofu lages av kokt soyamelk som presses og kjøles i blokker. Tofu er laget av belgfrukter, som har en lavere miljøpåvirkning enn animalske produkter. I tillegg fører tofuproduksjonen til færre klimagasser og mindre avskoging.
Kikerter er en del av belgfruktfamilien og en av de tidligste dyrkede belgfruktene i historien. De er enkle å dyrke fordi de ikke krever mye vann. De tilfører også nitrogen til jorda, noe som hjelper andre planter. Bruk kikerter i salater, eller ta frem foodprosessoren og lag en deilig hummus.
Solsikkefrø høstes fra solsikkeplanten. Solsikker er hardføre planter som vokser under en rekke forhold uten stort behov for verken vann eller sprøytemidler. Den er også nyttig for pollinatorer, som er et stort pluss for miljøet!
Havremelk, soyamelk og hampmelk er gode alternativer til tradisjonell animalsk melk. Disse avlingene trenger vanligvis ikke så mye vann for å vokse og mindre land, sammenlignet med mange andre avlinger. Produksjonen bidrar generelt til mindre utslipp av klimagasser, og er dermed mindre miljøbelastende.
Disse fruktene og grønnsakene er plantesorter som har gått i arv gjennom generasjoner. De er vanligvis åpenpollinerte, noe som betyr at de pollineres av naturlige kilder som fugler, vind eller insekter. Dermed forblir de tro mot plantetypen, og formen og smaken er stort sett den samme. De har også tilpasset seg mange forskjellige vekstforhold, og det gjør dem mer motstandsdyktige mot sykdommer, skadedyr og klimaendringer.
Bløtdyr som østers, muslinger og kamskjell binder karbon fra vannet. I tillegg lever de av mikroskopisk organisk materiale, for eksempel avrenning fra landbruket, slik at denne dyrkingen omdanner avfall til karbonlagring og næring.
Hvetegress, byggress og havregress kalles supergress på grunn av det høye innholdet av vitaminer, mineraler, antioksidanter og essensielle aminosyrer. Ikke bare er de en fantastisk del av kostholdet, men de er generelt mer vanneffektive enn mange andre avlinger. De styrker jordhelsen ved å forbedre jordstrukturen og bygge opp jordas fruktbarhet på en effektiv måte.
Sopp har et lavt karbonavtrykk fordi de krever lite energi og ressurser for å vokse. Sopp benytter avlingsbiprodukter til egen vekst ved å bruke dem som naturlig gjødsel, og de kan dyrkes i landbruksavfallsprodukter som halm og sagflis.
Linser er kjent for å være klimavennlige. De trenger ikke mye vann under dyrkingen, og de tilfører næring til jorda. De er fulle av protein, og er derfor en utmerket ingrediens i karriretter og supper!
Lokalt dyrkede råvarer er et godt alternativ, men det viktigste om du vil spise klimavennlig, er hva slags mat du velger. For eksempel dyrkes avokado ofte som en monokultur. Dette betyr at de vanligvis dyrkes i samme landområde hvert år, fratar jorda næringsstoffer og øker bruken av gjødsel. Fersken har et stort vannavtrykk – det trengs 412 liter vann for å produsere 450 gram fersken.
Hold deg unna ultrabearbeidet mat som ferdigmat, sukkerholdige drikker og produkter som inneholder kunstige smaksstoffer og konserveringsmidler. Produksjonen av disse matvarene krever store mengder jord, vann, energi og gjødsel.
Det er anslått at én milliard mennesker drikker kaffe på verdensbasis, men visste du at kaffeproduksjon ikke er særlig klimavennlig? Den innebærer ofte hogst av skog, noe som fører til store CO2-utslipp. Det brukes i tillegg store mengder vann og kjemikalier i kaffedyrkingen, som er skadelig for miljøet.
Dyrking av kakaobønner til bruk i sjokoladeindustrien fører ofte til avskoging, ødeleggelse av habitater og frigjør karbondioksid i luften. I tillegg er kjemikaliene som brukes under dyrkingsprosessen, skadelige for miljøet, og transporten av kakaobønner fra gårder til fabrikker bidrar til ytterligere klimagassutslipp.
Storfeoppdrett krever mye jord, vann og fôr til kyrne. Disse kyrne produserer metangass, som er en klimagass som bidrar til klimaendringer. De trenger også store beiteområder, og det fører ofte til avskoging og utslipp av karbondioksid.
Rekeoppdrett blir bygd i kystområder, og er kjent for å ødelegge mangroveskoger som skjermer mot hardt vær og absorberer karbondioksid fra atmosfæren. Rekeoppdrett kan også forårsake forurensning og skade marine økosystemer.
Dyrking av palmeoljetrær gjør at store områder med regnskog ødelegges. Dette resulterer i mer karbondioksid i atmosfæren og ødelegger habitater. Kjemikaliene som brukes i dyrkingsprosessen er også skadelige for miljøet.
Kilder: (World Economic Forum) (Water Footprint Network) (The Guardian)
Alt du trenger å vite om klimavennlig mat
Har du prøvd klimadietten?
MAT Miljø
Vi lever i en tid hvor alle er oppmerksomme på at maten vi spiser har en stor innvirkning på planeten vår. For eksempel tar landbruket opp halvparten av all beboelig jord, og kjøtt- og meieriindustrien står for rundt 14,5 prosent av verdens klimagassutslipp. Det er av største betydning at vi endrer kostholdet vårt for å redusere karbonavtrykket og unngå de mest katastrofale klimaendringene.
Ved å velge klimavennlige og bærekraftige matvarer kan vi redusere karbonavtrykket vårt, men hva er egentlig klimavennlig mat, og hva bør vi velge å spise? Sjekk ut dette galleriet for å finne ut mer!