Winston Churchill døde 24. januar i 1965
Reinsdyr er en integrert del av det arktiske økosystemet. Forskning viser den sentrale rollen disse pattedyrene spiller for å opprettholde både levedyktigheten og beskyttelse av miljøet i arktis.
Overflatealbedo er et konsept som måler hvitheten til en gitt overflate. Albedoeffekten er evnen snø og is har til å reflektere varme.
Der det er høyere albedo-overflate, reflekteres mer sollys ut i verdensrommet. Ved å redusere eller eliminere mengden vegetasjon, bidrar rein til å øke albedo.
I skogen har trær en blokkerende effekt. Reinbeite her har ikke like stor innvirkning på overflatealbedoen.
Men i tundraen, en type biom der treveksten hindres av lave temperaturer og korte vekstsesonger, er påvirkningen av reinbeite betydelig.
Mens resultatene er små når de sees på global skala, har de vidtrekkende implikasjoner for fremtiden til selve Arktis, som lenge har vært truet.
For mer enn 20 ulike urfolkssamfunn i Arktis gir reindrift en inntekt. I ni land er rundt 100 000 personer involvert i reindrift.
Urfolk har også tradisjonelt brukt rein som transportmiddel, samt til å lage varme klær og til mat.
I de varmere månedene går reinen fritt omkring. I løpet av denne perioden lever de av lav og andre planter, og tråkker ned bakken.
Denne prosessen hindrer vekst av busker og trær, som blir tråkket ned av reinsdyrene når de beveger seg og beiter på den arktiske faunaen.
Når åpent landskap gradvis blir til høyere planter som ligner trær, og sakte forvandler området til en skog, er prosessen kjent som «krattdannelse».
Selv om det er mange deler av verden hvor ekstra tre- og buskdekke vil bli ansett som ønskelig, er dette ikke tilfelle i Arktis.
Busk- og skogdekke i Arktis utraderer et eldgammelt økosystem, som er preget av boreale skoger (åpen skog) og tundralandskap.
Krattdannelse kan faktisk forverre virkningen av klimaendringer i Arktis. Forskning tyder på at tundraen varmes opp når busker fanger opp varme som tiner permafrosten.
Permafrosten er avgjørende for det arktiske landskapet. Permafrosten er jord eller annen grunn som forblir frossen – 0 °C eller kaldere, i minst to år.
Permafrost er en kombinasjon av jord, steiner og sand som holdes sammen av is. Jordsmonnet og isen i permafrosten forblir frossen hele året.
Et lag med jord på toppen av permafrosten forblir ikke tilfrosset hele året. Det kalles det aktive laget, og tiner i de varme sommermånedene og fryser igjen om høsten.
I kaldere strøk tiner det aktive jordlaget sjelden, selv om sommeren. Når temperaturen stiger, tiner imidlertid permafrosten. Det betyr at isen inne i permafrosten smelter og etterlater seg vann og jord.
Når permafrosten tiner, frigjøres klimagasser til atmosfæren av plantematerialet i jorden, såkalt organisk karbon, som ikke kan nedbrytes.
Mange bosetninger i nord er bygget på permafrost. Permafrosten er hardere enn betong, men når den tiner, kan permafrosten ødelegge hus, veier og annen infrastruktur.
Forskning tyder på at klimaendringene akselererer hastigheten på krattdannelse i Arktis, ettersom den varmere, lengre vekstsesongen setter fart på planteveksten.
En studie fant at vegetasjonen på Yamal-halvøya, en region i det nordvestlige Sibir, forble stabil til tross for høyere sommertemperaturer.
I samme område hadde det vært en økning på 75 % i reinbestanden mellom 1986 og 2016. Forfatterne av studien mente reinbeite så ut til å kompensere for skiftende temperaturer.
Forskerne sier også at reinen bidro til å bevare tundrahabitatet slik at innfødte arter som moser, lav og lavvoksende vier kan fortsette å trives.
På den nordligste delen av den finsk-norske grensen er det et gjerde for å stoppe reinskryssing fra det ene landet til det andre. Lavdekket er dramatisk forskjellig mellom grenselandene her.
Bruce Forbes, professor ved Arktisk senter ved Universitetet i Lappland, sier at dette skyldes ulike metoder for reindrift på hver side av grensegjerdet.
Reinsdyr tramper ned lav på den finske siden av grensen om sommeren, når temperaturene er mellom 20-25 °C.
Måten reinen beiter om sommeren hindrer busker i å vokse seg høyere og stikke ut gjennom snøen senere i årssyklusen. Som et resultat smelter snøen senere her på våren.
Derimot beiter reinen på norsk side, kun om vinteren. De kan ikke tråkke lav, da de må grave seg dypt ned i snøen for å spise på den.
De gunstige effektene av rein på miljøet i studier reflekterer langvarig, tradisjonell samisk gjeting. Moderat antall reinsdyr gir motstandskraft til økosystemet, i en kultur som anerkjenner reinen og samfunnet som sammenflettet.
Kilder: (BBC Future) (The Washington Post) (Time) (International Centre for Reindeer Husbandry) (AAAS)
Dypt inne i polarsirkelens bitende kulde finner du et habitat som myldrer av dynamisk flora og fauna. Her varmes temperaturen opp raskere enn på noen annen del av jorden. Effektene av klimaendringer gjenspeiles ved at kvikksølvet stiger tre ganger så mye som resten av verden. Til tross for dette er det noen gode nyheter. Bevis tyder på at reinsdyrene i området er med på å dempe effektene av endringene. Du er kanskje mer kjent med arbeidet deres med å hjelpe julenissen, men disse majestetiske dyrene bidrar også til å opprettholde det åpne landskapet på tundraen og skogsområder!
Nysgjerrig? Klikk deg videre for å lære om hvordan rein bidrar til å bekjempe klimaendringer.
Kan reinsdyr bidra til å bekjempe klimaendringene?
De er ikke bare julenissens helter!
LIVSSTIL Global oppvarming
Dypt inne i polarsirkelens bitende kulde finner du et habitat som myldrer av dynamisk flora og fauna. Her varmes temperaturen opp raskere enn på noen annen del av jorden. Effektene av klimaendringer gjenspeiles ved at kvikksølvet stiger tre ganger så mye som resten av verden. Til tross for dette er det noen gode nyheter. Bevis tyder på at reinsdyrene i området er med på å dempe effektene av endringene. Du er kanskje mer kjent med arbeidet deres med å hjelpe julenissen, men disse majestetiske dyrene bidrar også til å opprettholde det åpne landskapet på tundraen og skogsområder!
Nysgjerrig? Klikk deg videre for å lære om hvordan rein bidrar til å bekjempe klimaendringer.