Den finske planen for å grave ned radioaktivt avfall

SE OGSÅ

Vi minnes andre verdenskrig – hvordan de allierte lurte fienden

Psykologien bak beundring for autoritære ledere

Avdekker mysteriet om månens sydpol

USA og globale regioner som kan bli ubeboelige innen 2070 (eller raskere)

Hva er en djinn – åndene i det gamle Arabia

Ryddig av eksplosiver er et farlig yrke

SE IGJEN

Den finske planen for å grave ned radioaktivt avfall - Når det gjelder å finne alternativer til olje og gass, er en av de mest lovende løsningene kjernebrensel. Kjernebrensel er imidlertid også et av de mest kontroversielle alternativene, ikke minst fordi forskerne ennå ikke har funnet ut hva de skal gjøre med avfallet som genereres under kraftproduksjonen.

I det sørvestlige Finland, legger utbyggere siste hånd på et anlegg for deponering av atomavfall som kan gi en løsning på dette problemet. Med planene for deponeringsanlegget først godkjent av den finske regjeringen i 2000, er dagen da Onkalo blir operativt etterlengtet. Ikke alle er overbevist om løsningen.

Fascinert? Sjekk ut dette galleriet for å finne lese mer.

0 / 31 Fotos

Kjernekraft -

Kjernekraft er et lavkarbonalternativ til fossilt brensel, som mange mener er viktig i kampen mot klimaendringer.

1 / 31 Fotos

Fornybar energi -

Det er faktisk flere land rundt om i verden som bygger nye, moderne atomreaktorer, eller oppgraderer eksisterende anlegg for å øke kapasiteten. Hvor er Norge i denne debatten?

2 / 31 Fotos

Kontrovers -

Kjernekraft er imidlertid kontroversielt av en rekke årsaker, inkludert høye kostnader og lang byggetid, samt sikkerheten rundt reaktorer og atomkraft.

3 / 31 Fotos

Spørsmålet om avfall -

Et annet sentralt spørsmål er hva man skal gjøre med de enorme mengdene brukt brensel og radioaktivt avfall knyttet til produksjon av kjernekraft.

4 / 31 Fotos

Antall -

Fra og med 2016 anslår Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), at det er rundt 260 000 tonn brukt kjernebrensel i mellomlagre rundt om i verden.

5 / 31 Fotos

Særdeles farlig -

Gitt at dette avfallet er svært farlig (det produserer strålingsnivåer som er høye nok til å drepe en person som står i nærheten), må ekspertene finne ut hva de skal gjøre med avfallet på lang sikt.

6 / 31 Fotos

Mulig løsning -

En løsning, som er lettere sagt enn gjort, er å begrave avfallet dypt under bakken og la det ligge der lenger enn det er mulig å forestille seg.

7 / 31 Fotos

Onkalo -

Dette er tilnærmingen til finnene, hvor byggingen av verdens første geologiske deponeringsanlegg (GDF) snart er ferdigstilt.

8 / 31 Fotos

Plassering -

Deponiet for brukt kjernebrensel i Onkalo, ligger på vestkysten av Finland i Eurajoki kommune.

9 / 31 Fotos

Pris -

Det har kostet rundt 1 milliard euro å bygge Onkalo, og anlegget forventes å være i drift i 2026.

10 / 31 Fotos

Valg av sted -

Onkalo ble valgt til dette prosjektet delvis på grunn av nærheten til kjernekraftverket Olkiluoto.

11 / 31 Fotos

Kraftforsyning -

Ved Olkiluoto er det tre atomreaktorer som står side om side ved havet. Til sammen produserer de 33 % av Finlands kraftbehov.

12 / 31 Fotos

Lokalsamfunn -

Ifølge utviklerne av Onkalo, var det fornuftig å bygge deponiet i nærheten av reaktorene, fordi de som bor i området allerede er vant til å ha et atomkraftverk i nabolaget.

13 / 31 Fotos

Geologisk sammensetning -

Et annet kjennetegn ved Onkalo, som gjør det til en god kandidat for dette prosjektet, er den stabile geologiske sammensetningen.

14 / 31 Fotos

Sammensatt bergart -

Bergarten i Onkalo er en type gneis som heter migmatitt. Det er en blanding av to forskjellige bergarter i én. Den er nesten to milliarder år gammel og er veldig hard.

15 / 31 Fotos

Viktig faktor -

Dette er viktig, fordi fjellet utgjør en av de tre sikkerhetsbarrierene som benyttes i deponeringskonseptet.

16 / 31 Fotos

Stabilitetskrav -

Bergarten må også være stabil nok til å tillate bygging av deponeringstunneler og hull dypt under jordens overflate.

17 / 31 Fotos

Hvordan det fungerer -

Når det gjelder hvordan det faktisk fungerer, er deponeringskonseptet som skal brukes på Onkalo, basert på KBS-3-metoden for nedgraving av kjernefysisk avfall.

18 / 31 Fotos

KBS-3 -

KBS-3 er utviklet av Svensk Kärnbränslehantering, i samarbeid med det finske selskapet Posiva.

19 / 31 Fotos

Trinn 1 -

Kort fortalt innebærer konseptet å lage tre barrierer rundt det farlige atomavfallet. Det første trinnet er å plassere atomavfallet i kobberbeholdere.

20 / 31 Fotos

Trinn 2 og 3 -

Deretter pakkes beholderne inn i bentonitt, en vannabsorberende leire, før de graves ned i tunneler dypt inne i fjellet.

21 / 31 Fotos

Ingen reprosessering -

Planen er at Onkalo skal ta de brukte brenselstavene inn i deponeringssystemet uten at de reprosesseres på forhånd.

22 / 31 Fotos

Reprosesseringsdebatt -

Det var en debatt om brenselsstavene skulle reprosesseres, men til slutt avgjorde utbyggerne denne løsningen, ikke minst fordi reprosessering er teknisk komplekst og kostbart.

23 / 31 Fotos

Langsiktige planer -

Finske myndigheter godkjente planene for Onkalo i desember 2000, men den banebrytende løsningen har latt vente på seg.

24 / 31 Fotos

Kontrovers -

Prosjektet har imidlertid hatt sin andel av kontroverser. En av hovedbekymringene er knyttet til korrosjonsmotstanden til kobberbeholderne.

25 / 31 Fotos

Spørsmålet om kobberkorrosjon -

Ifølge forskere ved Kungliga Tekniska Högskolan (KTH), kan de ulegerte kobberbeholderne som brukes i KBS-3-konseptet, korrodere selv under anaerobe forhold dypt under bakken.

26 / 31 Fotos

Kritikken -

Ifølge noen eksperter kan dette resultere i sprekker som bryter opp noen av Onkalo-beholderne innen hundre år.

27 / 31 Fotos

Bevis på det motsatte -

Posiva, selskapet som er ansvarlig for å bygge Onkalo, har tilbakevist disse påstandene og levert egne bevis på det motsatte.

28 / 31 Fotos

Planer i Sverige -

I lang tid var disse motstridende bevisene nok til at svenske myndigheter utsatte planene for bygging av et tilsvarende GDF-anlegg i Sverige.

29 / 31 Fotos

Grønt lys -

I januar 2022, fikk imidlertid utbyggere klarsignal til å bygge deponeringsanlegget i Forsmark, omtrent 130 km nord for Stockholm.

Kilder: (BBC) (CNBC) (Posiva)

30 / 31 Fotos

0 / 31 Fotos

Kjernekraft -

Kjernekraft er et lavkarbonalternativ til fossilt brensel, som mange mener er viktig i kampen mot klimaendringer.

Getty Images

1 / 31 Fotos

Fornybar energi -

Det er faktisk flere land rundt om i verden som bygger nye, moderne atomreaktorer, eller oppgraderer eksisterende anlegg for å øke kapasiteten. Hvor er Norge i denne debatten?

Getty Images

2 / 31 Fotos

Kontrovers -

Kjernekraft er imidlertid kontroversielt av en rekke årsaker, inkludert høye kostnader og lang byggetid, samt sikkerheten rundt reaktorer og atomkraft.

Getty Images

3 / 31 Fotos

Spørsmålet om avfall -

Et annet sentralt spørsmål er hva man skal gjøre med de enorme mengdene brukt brensel og radioaktivt avfall knyttet til produksjon av kjernekraft.

Getty Images

4 / 31 Fotos

Antall -

Fra og med 2016 anslår Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), at det er rundt 260 000 tonn brukt kjernebrensel i mellomlagre rundt om i verden.

Getty Images

5 / 31 Fotos

Særdeles farlig -

Getty Images

6 / 31 Fotos

Mulig løsning -

En løsning, som er lettere sagt enn gjort, er å begrave avfallet dypt under bakken og la det ligge der lenger enn det er mulig å forestille seg.

Getty Images

7 / 31 Fotos

Onkalo -

Dette er tilnærmingen til finnene, hvor byggingen av verdens første geologiske deponeringsanlegg (GDF) snart er ferdigstilt.

Getty Images

8 / 31 Fotos

Plassering -

Deponiet for brukt kjernebrensel i Onkalo, ligger på vestkysten av Finland i Eurajoki kommune.

Getty Images

9 / 31 Fotos

Pris -

Det har kostet rundt 1 milliard euro å bygge Onkalo, og anlegget forventes å være i drift i 2026.

Getty Images

10 / 31 Fotos

Valg av sted -

Onkalo ble valgt til dette prosjektet delvis på grunn av nærheten til kjernekraftverket Olkiluoto.

Getty Images

11 / 31 Fotos

Kraftforsyning -

Ved Olkiluoto er det tre atomreaktorer som står side om side ved havet. Til sammen produserer de 33 % av Finlands kraftbehov.

Getty Images

12 / 31 Fotos

Lokalsamfunn -

Ifølge utviklerne av Onkalo, var det fornuftig å bygge deponiet i nærheten av reaktorene, fordi de som bor i området allerede er vant til å ha et atomkraftverk i nabolaget.

Getty Images

13 / 31 Fotos

Geologisk sammensetning -

Et annet kjennetegn ved Onkalo, som gjør det til en god kandidat for dette prosjektet, er den stabile geologiske sammensetningen.

Getty Images

14 / 31 Fotos

Sammensatt bergart -

Bergarten i Onkalo er en type gneis som heter migmatitt. Det er en blanding av to forskjellige bergarter i én. Den er nesten to milliarder år gammel og er veldig hard.

Getty Images

15 / 31 Fotos

Viktig faktor -

Dette er viktig, fordi fjellet utgjør en av de tre sikkerhetsbarrierene som benyttes i deponeringskonseptet.

Getty Images

16 / 31 Fotos

Stabilitetskrav -

Bergarten må også være stabil nok til å tillate bygging av deponeringstunneler og hull dypt under jordens overflate.

Getty Images

17 / 31 Fotos

Hvordan det fungerer -

Når det gjelder hvordan det faktisk fungerer, er deponeringskonseptet som skal brukes på Onkalo, basert på KBS-3-metoden for nedgraving av kjernefysisk avfall.

Getty Images

18 / 31 Fotos

KBS-3 -

KBS-3 er utviklet av Svensk Kärnbränslehantering, i samarbeid med det finske selskapet Posiva.

Getty Images

19 / 31 Fotos

Trinn 1 -

Kort fortalt innebærer konseptet å lage tre barrierer rundt det farlige atomavfallet. Det første trinnet er å plassere atomavfallet i kobberbeholdere.

Getty Images

20 / 31 Fotos

Trinn 2 og 3 -

Deretter pakkes beholderne inn i bentonitt, en vannabsorberende leire, før de graves ned i tunneler dypt inne i fjellet.

Getty Images

21 / 31 Fotos

Ingen reprosessering -

Planen er at Onkalo skal ta de brukte brenselstavene inn i deponeringssystemet uten at de reprosesseres på forhånd.

Getty Images

22 / 31 Fotos

Reprosesseringsdebatt -

Det var en debatt om brenselsstavene skulle reprosesseres, men til slutt avgjorde utbyggerne denne løsningen, ikke minst fordi reprosessering er teknisk komplekst og kostbart.

Getty Images

23 / 31 Fotos

Langsiktige planer -

Finske myndigheter godkjente planene for Onkalo i desember 2000, men den banebrytende løsningen har latt vente på seg.

Getty Images

24 / 31 Fotos

Kontrovers -

Prosjektet har imidlertid hatt sin andel av kontroverser. En av hovedbekymringene er knyttet til korrosjonsmotstanden til kobberbeholderne.

Getty Images

25 / 31 Fotos

Spørsmålet om kobberkorrosjon -

Ifølge forskere ved Kungliga Tekniska Högskolan (KTH), kan de ulegerte kobberbeholderne som brukes i KBS-3-konseptet, korrodere selv under anaerobe forhold dypt under bakken.

Getty Images

26 / 31 Fotos

Kritikken -

Ifølge noen eksperter kan dette resultere i sprekker som bryter opp noen av Onkalo-beholderne innen hundre år.

Getty Images

27 / 31 Fotos

Bevis på det motsatte -

Posiva, selskapet som er ansvarlig for å bygge Onkalo, har tilbakevist disse påstandene og levert egne bevis på det motsatte.

Getty Images

28 / 31 Fotos

Planer i Sverige -

I lang tid var disse motstridende bevisene nok til at svenske myndigheter utsatte planene for bygging av et tilsvarende GDF-anlegg i Sverige.

Getty Images

29 / 31 Fotos

Grønt lys -

I januar 2022, fikk imidlertid utbyggere klarsignal til å bygge deponeringsanlegget i Forsmark, omtrent 130 km nord for Stockholm.

Kilder: (BBC) (CNBC) (Posiva)

Getty Images

30 / 31 Fotos

Den finske planen for å grave ned radioaktivt avfall

Hvordan finnene løser problemet med atomavfall

11/03/25 | StarsInsider

LIVSSTIL Finland

Når det gjelder å finne alternativer til olje og gass, er en av de mest lovende løsningene kjernebrensel. Kjernebrensel er imidlertid også et av de mest kontroversielle alternativene, ikke minst fordi forskerne ennå ikke har funnet ut hva de skal gjøre med avfallet som genereres under kraftproduksjonen.

I det sørvestlige Finland, legger utbyggere siste hånd på et anlegg for deponering av atomavfall som kan gi en løsning på dette problemet. Med planene for deponeringsanlegget først godkjent av den finske regjeringen i 2000, er dagen da Onkalo blir operativt etterlengtet. Ikke alle er overbevist om løsningen.

Fascinert? Sjekk ut dette galleriet for å finne lese mer.