© Getty Images

Sapfos dikt, 600-tallet fvt -

Den antikke, greske dikteren Sapfo (ca. 630 – ca. 570 fvt), er kjent for å ha komponert rundt 10 000 linjer med lyrisk poesi. Imidlertid eksisterer det færre enn 70 komplette linjer av arbeidet hennes. Et fragment av «Brødrediktet» (bildet), skrevet på papyrus, er et av de viktigste dokumentene som finnes fra oldtiden.

© Public Domain 

Kyrossylinderen, 539–538 fvt -

Kyrossylinderen, en sylinder av keramikk som dateres 2600 år tilbake, inneholder en beretning om Kyros sin erobring av Babylon i 539 fvt. Denne eldgamle gjenstanden er veldig kjent og symboliserer etableringen av persisk styre gjennom Kyros den stores triumf over Babylon. Sylinderen beskriver restaurering av hellige steder, repatriering av deporterte personer og gjeninnføring av guddommer.

© Getty Images 

«Kunsten å krige», 500-tallet fvt -

«Kunsten å krige», kreditert den kinesiske generalen og militærstrategen Sunzi, er fortsatt et banebrytende arbeid med militære strategier. Skriftene har fortsatt en betydelig innvirkning på militært tankesett og filosofi i både øst og vest.

© Getty Images

Magna Carta, 1215 -

Med opprinnelse i England i 1215, fungerte denne eldgamle, kongelige avtalen som den første offisielle erklæringen om menneskerettigheter. Under regjeringstiden til kong Johan, ble det gitt ulike friheter, med en bemerkelsesverdig bestemmelse som innførte retten til rettferdig behandling og en rettferdig rettergang for alle «frie menn».

© Getty Images 

Gutenbergs bibel, 1455 -

Gutenbergs bibel, utgitt rundt 1455, ble oppkalt etter utgiveren, Johannes Gutenberg (1400-1468). Denne boken er viktig, ettersom den var den første store publikasjonen som ble trykket ved hjelp av en bevegelig trykkpresse. Gutenbergs oppfinnelse revolusjonerte produksjonen av bøker og hadde en dyp innvirkning på verden.

© Getty Images 

«Summa Theologica», 1485 -

Thomas Aquinas (ca. 1225–1274) skrev sitt mest kjente verk, «Summa Theologica», i 1485. Denne omfattende teksten skisserer den katolske kirkes grunnleggende lære, inkludert viktige begreper som prinsippene for en rettferdig krig.

© Getty Images 

Den amerikanske uavhengighetserklæringen, 1776 -

Ved å utstede uavhengighetserklæringen, vedtatt av den kontinentale kongressen 4. juli 1776, kuttet de 13 amerikanske koloniene alle politiske forbindelser til Storbritannia. Thomas Jefferson komponerte det originale utkastet til dokumentet.

© Getty Images 

Paristraktaten, 1783 -

Den 3. september 1783 ble Paris-traktaten undertegnet av amerikanske og britiske representanter, noe som effektivt avsluttet den amerikanske uavhengighetskrigen.

© Getty Images 

USAs grunnlov, 1787 -

Den amerikanske grunnloven, lagt frem som en proposisjon 17. september 1787 og satt i kraft fra 4. mars 1789, fungerer som den høyeste loven i USA. Til tross for at den ikke ble ratifisert umiddelbart av alle delstater, var det de som krevde sterkere garantier for individuelle friheter innenfor grunnloven. Som et resultat ble Bill of Rights («Loven om rettigheter») til slutt vedtatt.

© Getty Images 

Erklæring om menneskets og borgerens rettigheter, 1789 -

Declaration des droits de l'homme et du citoyen («Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter») ble utgitt av den franske, nasjonalforsamlingen 26. august 1789. Den fungerte som et betydelig borgerrettighetsdokument under den franske revolusjonen, og etablerte både individuelle og kollektive rettigheter. Innflytelsen til erklæringen, om ideer rundt personlig frihet og demokrati utvidet seg ikke bare i Europa, men også over hele verden, noe som gjorde dokumentet til et viktig bidrag til utviklingen av disse konseptene.

© Getty Images 

Bill of Rights, 1791 -

De første ti endringene til den amerikanske grunnloven, kjent som United States Bill of Rights, ble ratifisert i 1791. Dette dokumentet skisserer amerikanernes rettigheter i forhold til myndighetene.

© Getty Images 

Slavery Abolition Act, 1833 -

Slavery Abolition Act, lov om avskaffelse av slaveriet, fikk kongelig godkjenning 28. august 1833 og trådte i kraft 1. august 1834. Denne loven ga mandat til umiddelbar slutt på slaveriet i det meste av det britiske imperiet. Avbildet ved siden av dokumentet er Thomas Clarkson (1760-1846), en engelsk aktivist som spilte en betydelig rolle i kampanjen mot slavehandelen i det britiske imperiet.

© Public Domain 

Notatene til Darwin, 1837 -

Den engelske naturforskeren, geologen og biologen Charles Darwin (1809–1882) gjorde viktige notater i notatboken fra 1837. Dette brukte han som kildemateriale for den banebrytende boken fra 1859 «Artenes opprinnelse», et hovedverk innen evolusjonsbiologi.

© Getty Images 

Det kommunistiske manifestet, 1848 -

Det kommunistiske manifestet, er en brosjyre skrevet av de tyske filosofene Karl Marx og Friedrich Engels i 1848. Den har blitt anerkjent som et veldig virkningsfullt politisk dokument over hele verden. Bildet viser tittelsiden til den første utgaven som ble utgitt i London samme år.

© Getty Images 

Emansipasjonserklæringen, 1863 -

Den amerikanske presidenten Abraham Lincoln utstedte frigjøringserklæringen 1. januar 1863. Dette ediktet ga frihet til slavene i de konfødererte statene som var i opprør mot unionen. I tillegg tillot det svarte soldater, som var et presserende behov, å bli med i unionsstyrkene. Videre knyttet proklamasjonen spørsmålet om slaveri direkte til borgerkrigen.

© Getty Images 

Gettysburg-talen, 1863 -

Talen ble holdt under den amerikanske borgerkrigen av USAs president Abraham Lincoln 19. november 1863, ved innvielsen av Soldiers National Cemetery i Gettysburg i Pennsylvania. Dette er allment anerkjent som en av de mest kjente talene i amerikansk historie. Talen er vanligvis utstilt i Lincoln-soverommet i Det hvite hus.

© Getty Images 

Den andre reformloven, 1867 -

Vedtatt 1. januar 1869, den andre store reformloven, som ble utarbeidet i 1867, bygget på den første reformloven fra 1832. Formålet var å gi flere menn stemmerett ved valg. Ved avslutningen av 1868 var alle mannlige husholdningsoverhoder berettiget til å stemme. Dette doblet effektivt antallet kvalifiserte voksne mannlige velgere i England og Wales, og økte fra én million til to millioner.

© Getty Images 

«Drømmetydning», 1899 -

Den østerrikske nevrologen Sigmund Freud, kjent for grunnleggeren av psykoanalysen, er avbildet her med de kommenterte manuskriptene til det viktige arbeidet i 1899, «Drømmetydning». Teorien om det ubevisste innen drømmeanalyse, skulle senere utvikle seg til teorien om ødipuskomplekset.

© Getty Images 

Versaillestraktaten, 1919 -

Versaillestraktaten, avtalen som brakte fred mellom Tyskland og de allierte, ble undertegnet 28. juni 1919. Den markerte den offisielle slutten på første verdenskrig, med bemerkelsesverdige signaturer inkludert Woodrow Wilson som representerte USA og David Lloyd George som representerte Storbritannia.

© Getty Images 

19th Amendment, 1920 -

Den 18. august 1920 ble den 19. endringen av USAs grunnlov ratifisert, et trekk som offisielt utvidet stemmeretten til kvinner. Dette var den største enkeltutvidelsen av demokratisk stemmerett i USAs historie, en milepæl det hadde tatt over 70 år å oppnå.

© Getty Images 

Beveridge Report, 1942 -

Den britiske sosialøkonomen, William Beveridge (1879–1963), forfattet en rapport kalt «Social Insurance and Allied Services», ofte referert til som Beveridge-rapporten. Denne rapporten ble publisert i november 1942, og la grunnlaget for sosialpolitikken i Storbritannia etter krigen og har siden i stor grad påvirket sosiallovgivningen.

© Getty Images 

Traktaten som avslutter andre verdenskrig med Nazi-Tyskland, 1945 -

Overgivelsen av Nazi-Tyskland til de allierte ble offisielt dokumentert 7. mai 1945 i Reims i Frankrike. General Jodl signerte dokumentet (bildet), som også ble kontrasignert av Walter Bedell Smith og general Ivan Susloparov, som representerte henholdsvis den øverste sjefen for den allierte ekspedisjonsstyrken og den sovjetiske overkommandoen. Dette markerte slutten på krigen i Europa.

© Getty Images

Traktaten som avsluttet andre verdenskrig med Japan, 1945 -

Den velkjente traktaten som avsluttet krigen mot Japan, og følgelig andre verdenskrig, ble undertegnet i Tokyobukta 2. september 1945 om bord på USS Missouri. De som underskrev var av Douglas MacArthur, den øverste sjefen for de allierte styrkene og Mamoru Shigemitsu, den japanske utenriksministeren.

© Getty Images 

Verdenserklæringen om menneskerettigheter, 1948 -

Verdenserklæringen om menneskerettigheter, vedtatt av FNs generalforsamling 10. desember 1948, er et dokument som garanterer rettighetene og frihetene til alle. Eleanor Roosevelt, kona til Franklin D. Roosevelt og USAs førstedame fra 1933 til 1945, her avbildet med en stor kopi av erklæringen. Eleanor Roosevelt ledet komiteen som var ansvarlig for å utarbeide artiklene i erklæringen.

© Getty Images 

Population Registration Act, 1950 -

Dette skammelige tiltaket er det som muliggjorde implementeringen av apartheid i Sør-Afrika. Den påla klassifisering og registrering av hver innbygger i samsvar etter rase, som en del av apartheidsystemet. Loven ble endelig avskaffet i juni 1991. Avbildet er et dokument utstedt i 1988 av den sørafrikanske regjeringen under folkeregistreringsloven, som betyr registrering og rasekategorisering av en nyfødt i folkeregisteret. Bilde: Sør-Afrikanske myndigheter.

© Public Domain 

Brown v. Board of Education, 1954 -

Den 17. mai 1954 erklærte USAs høyesterett at det var grunnlovsstridig å raseskille barn i offentlige skoler. Denne sentrale kjennelsen spilte en betydelig rolle i å fremme borgerrettighetsbevegelsen i løpet av 1950-årene. Bilde: U.S. National Archives

© Public Domain 

Talen «I Have a Dream», 1963 -

Den 28. august 1963, holdt Martin Luther King Jr. den berømte talen «I Have a Dream» på en borgerrettighetssamling i Washington, D.C. Denne talen markerte et betydelig øyeblikk i borgerrettighetsbevegelsen og er allment anerkjent som en av de mest populære, kjente og viktige taler i amerikansk historie. Villanova University, som ligger i Pennsylvania, har den bevarte kopien av dette viktige dokumentet.

© Getty Images 

Apollo 11 flightplan, 1969 -

Flightplanen til Apollo 11 ledet egentlig Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Michael Collins til månen og den historiske månelandingen 20. juli 1969. Dokumentet er bevart i det nasjonale arkivet i USA. På bildet er astronaut Michael Collins som studerer flightplanen under simuleringstrening ved Kennedy Space Center.

© Getty Images 

WikiLeaks, i dag -

Dokumentene som den internasjonale non-profit organisasjonen WikiLeaks har publisert siden lanseringen i 2006, inkluderer militære manualer og operasjonsprosedyrer, krigsdagbøker og informasjon om svært sensitive kabler og e-poster. Størrelsen av dokumenter WikiLeaks har utgitt vil høyst sannsynlig bli undersøkt av historikere og forskere i mange år fremover. På bildet er grunnleggeren av nettstedet WikiLeaks, Julian Assange, som viser tekst fra en side 23. oktober 2010.

Kilder: (British Museum) (National Geographic) (Smithsonian Magazine) (NASA)

© Getty Images