▲

Angstlidelser kan påvirke dagliglivet betydelig. Eksperter anser angst som et stort folkehelseproblem, og bare i USA påvirker det over 40 millioner mennesker, ifølge Anxiety & Depression Association of America. De yngre er spesielt utsatt, med nesten 50 % av de mellom 18 og 24 som opplever symptomer på depresjon eller angst. Faktorer som ulikhet, sosiale medier, jobbusikkerhet og klimaendringer bidrar til denne alarmerende globale trenden.

De som lider av angst kan føle at de sitter fast i en ond sirkel, siden sykdommen hindrer klar tenkning, effektiv kommunikasjon og problemløsning. Selv velmenende ord og handlinger kan utilsiktet forverre situasjonen ved å si noe som blir helt feil.

Klikk deg gjennom dette galleriet og finn ut hvordan du unngår disse vanlige feilene når du prøver å hjelpe noen med angst.

▲

Angst og panikklidelser kan gjøre det vanskelig å slappe av, spesielt på kommando. Det å be noen om å bare slappe av, kan føles som en påminnelse om at de «ikke klarer» å gjøre noe, noe som kan forsterke angsten.

▲

Det å tilby spesifikk, praktisk støtte viser at du virkelig ønsker å hjelpe. Det å gjøre noe sammen, som meditasjon, gåturer eller trening, kan være effektivt for å lindre symptomer, da disse aktivitetene ofte har større sjanse for å oppnå den avslapningen du opprinnelig ønsket å foreslå.

▲

Dette utsagnet kan oppfattes veldig avvisende, og det antyder at de velger å føle det slik, noe som ikke er tilfelle. I tillegg er angst ikke bare mentalt. Det kan forårsake intense fysiske symptomer som svette, prikking, kvalme og kortpustethet.

▲

Erkjenn at angsten er virkelig og hjelp dem til å føle seg trygge. Noen ganger er det nok med et enkelt: «Jeg er her, vi takler dette». Det er viktig å forstå individuelle preferanser. Noen finner trøst i en klem, mens andre kanskje foretrekker fysisk avstand. Det å tilby en kopp te eller et teppe kan også være nyttig.

▲

Denne tilnærmingen antyder at angsten er uberettiget og kan skape avstand mellom deg og den det gjelder, istedenfor å fremme støtte og forståelse. Det er viktig å huske at atferden til de med angst, som panikk, uro, vandring og fikling, ikke er bevisste valg. Det handler om mestringsstrategier.

▲

Det er ikke noe galt i å vise sårbarhet og innrømme at du kanskje ikke helt forstår hvorfor de føler det slik. Du kan bekrefte opplevelsen de har ved å si noe som: «Det høres ut som om du føler deg veldig overveldet akkurat nå.»

▲

Under et angst- eller panikkanfall, er ikke den som anfall i en problemløsende tankemodus. Kroppen er i «kjemp og flykt»-modus, noe som gjør det vanskelig å se det store bildet. Hvis de har kronisk angst, har de sannsynligvis prøvd det meste av anbefalte råd.

▲

Istedenfor å prøve å løse problemet umiddelbart, kan du si: «Jeg forstår at dette problemet føles overveldende. La oss fokusere på én liten del av gangen, og ta resten senere.»

▲

For noen med angst føles alt ille. I tillegg kan det du anser som lite, være betydningsfullt for noen andre. Selv om du kanskje prøver å være positiv, kan du risikere å bagatellisere noe som er viktig for dem.

▲

Anerkjenn at angsten er legitim. Det å minne dem på tidligere utfordringer de har overvunnet, kan også bekrefte smerten de føler nå og bidra til en gradvis tilnærming mot en bedre situasjon.

▲

Sensitivitet er ikke iboende negativ, og angst er ofte forårsaket av faktorer utenfor egen kontroll. Ifølge National Institute of Mental Health, kan genetiske faktorer, barndomstraumer og helseproblemer som hjerterytmeforstyrrelser eller problemer med skjoldbruskkjertelen øke risikoen for å utvikle en angstlidelse.

▲

Unngå å sette folk i bås. Prøv å tilby empati og anerkjenne at angst kan være utfordrende. Prøv å være beroligende og si de ikke er alene i denne opplevelsen, da det er ganske vanlig å ha angst.

▲

Selv om du kanskje prøver å tilby perspektiv, kan det føles avvisende. Det å dele de indre prosessene i tankene deres krever sårbarhet. Hvis de føler at de egentlig ikke blir hørt, kan de til slutt komme til deg og dele det som plager dem.

▲

Fokuser på å forstå den unike opplevelsen de har ved å be dem utdype hva de går igjennom, hvis de føler seg klare til å gjøre det. Lytt aktivt og still åpne spørsmål om hva som plager dem.

▲

Det å sammenligne hva man kjemper med er ikke hjelpsomt. Personer med angst er ofte klar over at andre står overfor større utfordringer, noe som bare øker den skyldfølelsen og frustrasjonen de allerede føler. Det å invalidisere opplevelsen de har, gjør ikke at problemet forsvinner.

▲

Unngå å sammenligne opplevelser og vis interesse for deres unike perspektiv. Spør hvordan angsten manifesterer seg, og være beroligende med å si at det er greit å føle det slik.

▲

De som har angst prøver ofte å tenke positivt, men angsten kan overstyre disse forsøkene. Angstsymptomer kan skape en følelse av fare og håpløshet som ikke så lett kan reverseres ved å tvinge frem positive tanker.

▲

Overdreven fokus på tanker kan bidra til angst. Prøv å hjelpe dem med å knytte seg til omgivelsene og nåtiden. Aktiviteter som å skrive dagbok, meditasjon og pusteøvelser kan bidra til å skifte perspektivet.

▲

Dette er akkurat som når du sier «slapp av», hvis det var så enkelt, ville de allerede ha gjort det. Det å bruke ordet «bare», antyder igjen at det er noe feil med dem, som ikke klarer å gjøre noe så enkelt.

▲

Vær tålmodig og forståelsesfull. Anerkjenn at angst kan være vedvarende, men vær beroligende med at du er tilgjengelig for å jobbe gjennom utfordringene sammen, samtidig som du respekterer grensene og tempoet de trenger.

▲

De som sliter med angst legger ofte mye press på seg selv, det hjelper ikke å bidra til et større press. De kan allerede være utmattet av å prøve å prestere når kroppen bare ikke responderer.

▲

Gi oppmuntring og ros for innsatsen med å håndtere angsten. Anerkjenn at bare det å gjenkjenne hva som utløser angsten, er et stort skritt i riktig retning.

▲

Angst kan være lammende og fungere som en forsvarsmekanisme, selv når frykten virker uforholdsmessig for deg.

▲

I stedet for å dømme, vær nysgjerrig på hva det er som forårsaker tilbaketrekningen, uten å påføre ytterligere press. Det å tilby å «være med» dem mens de gjør noe av det som forårsaker angsten, kan være veldig beroligende.

▲

Det kan være vanskelig når en du er glad i lider, og du ønsker å unngå å forårsake ytterligere uro. Prøv imidlertid å ikke ta det personlig. Det å be dem om å roe seg ned når de sliter, er heller ikke produktivt.

▲

Vær beroligende med å være tilstede, selv om de trenger plass. Unngå å legge ekstra press på å analysere årsakene, spesielt når symptomene er forverret.

▲

Det å overlate angsthåndteringen til skjermer eller avhengighetsskapende substanser kan virke som en rask løsning, men å engasjere seg i bedøvende og potensielt avhengighetsskapende atferd, kan være skadelig og forverre angsten.

▲

Isolasjon kan forverre symptomene, så vær tilgjengelig for alenetid og foreslå aktiviteter som hjelper dem å koble seg til øyeblikket, som å gå ut i naturen, besøke et kunstgalleri eller lytte til musikk sammen.

▲

Hvis du tror at angsten til en venn eller et familiemedlem er i ferd med å bli et problem, oppmuntre dem til å søke behandling ved å snakke med en lege eller terapeut. Du kan tilby å hjelpe dem med å bestille en legetime eller undersøke ulike hjelpeordninger.

Kilder: (Anxiety & Depression Association of America) (The Guardian) (Johns Hopkins Hospital) (Psychology Today) (Business Insider) (HuffPost) (Mind.org.uk