▲Ifølge National Institute of Mental Health er ADHD (en forkortelse for Attention deficit hyperactivity disorder) "en hjernelidelse preget av et vedvarende mønster av konsentrasjonsvansker og/eller hyperaktivitet og impulsivitet som forstyrrer funksjon eller utvikling".

▲ADHD er mer vanlig hos menn enn hos kvinner. Men det er større sannsynlighet for at kvinner med ADHD har problemer, for eksempel oppmerksomhetssvikt.

▲Det er viktig å få satt en korrekt og presis diagnose, slik at personen kan få så god hjelp som mulig, både med tanke på langtidsbehandling og gjentatte nødssituasjoner.

▲Det finnes mange andre lidelser med symptomer som ligner på ADHD, derfor er det viktig at diagnosen er riktig.

▲Hyperaktivitet er et av de mest kjente trekkene ved ADHD. Det viser seg i form av rastløshet, også i upassende situasjoner.

▲ADHD-diagnostiserte personer kan være kroppslig urolige, plukke eller fikle med ting og snakke uten å tilpasse seg situasjonen de befinner seg i. Hos voksne kan ADHD vise seg som ekstrem rastløshet.

▲Personer med ADHD har en tendens til å være impulsive og gjøre ting uten å tenke på konsekvensene. De ønsker ofte en følelse av umiddelbar belønning.

▲De har en tendens til å slite med å konsentrere seg og fullføre en oppgave.

▲Andre ADHD-symptomer man må være oppmerksomme på, er for eksempel lærevansker.

▲En annen lidelse hos noen personer med ADHD er depresjon.

▲Kronisk angst kan også være et symptom ved ADHD.

▲Regelmessig ustabil oppførsel kan også være et tegn på ADHD.

▲Forskere vet ikke nøyaktig hva som forårsaker ADHD, men genetikk spiller en rolle.

▲Kvinner som røyker mens de er gravide, kan også øke risikoen for at barnet deres utvikler ADHD.

▲Visse giftstoffer i miljøet i svangerskapet, som høye nivåer av bly, kan øke risikoen for ADHD hos barnet.

▲Ifølge National Institute of Mental Health kan lav fødselsvekt også utløse ADHD.

▲Skader i hjernen kan også gi symptomer på ADHD, selv om det heller ikke er en definitiv faktor.

▲Ifølge National Institute of Mental Health finnes det ingen kur mot ADHD, men det finnes visse behandlinger og tiltak som kan lindre symptomene.

▲Medisinering bidrar til å redusere hyperaktivitet og impulsivitet og forbedre personens evne til å konsentrere seg og lære. Men medikamentell behandling er ikke nok for å oppnå gode resultater.

▲Behandlingsplanene varierer og flere tiltak kan brukes samtidig, inkludert psykoterapi, tilrettelegging av utdanning og trening.

▲Støttegrupper kan hjelpe foreldre og familier med å få kontakt med andre med lignende problemer.

▲Foreldre til barn med ADHD bør også ta kurs, slik at de lærer seg alle ferdighetene som trengs for å gi barnet støtten det har behov for.

▲Atferdsterapi er en type psykoterapi som hjelper mennesker å endre tankemønstre og atferd. Det kan inkludere en praktisk del, for eksempel hjelp til å organisere oppgaver eller fullføre skolearbeid, men det kan også hjelpe mennesker å bearbeide emosjonelt vanskelige situasjoner.

▲Stressmestringskurs kan hjelpe foreldre med å takle frustrasjonen de kanskje opplever når de skal håndtere sitt barns ustabile oppførsel.

▲Både foreldre og lærere kan hjelpe barn med ADHD å holde seg organisert. Det er for eksempel viktig å holde en god rutine og en fast tidsplan fra morgen til sengetid.

▲Foreldre må passe på å være konsekvente og tydelige. Barn med ADHD trenger faste regler som de forstår og kan følge.

▲

Barn med ADHD blir ofte blir sterkt kritisert og forventer at det skjer hele tiden, så det anbefales at foreldre belønner barna sine når de følger reglene.

Kilde: (National Institute of Mental Health)

▲Alkohol- og narkotikaforbruk under svangerskapet er også risikofaktorer.

▲

Hyperaktivitet, uoppmerksomhet og impulsivitet er bare noen av symptomene som personer med ADHD opplever. En tidlig og presis diagnose for denne tilstanden er viktig for at problemet skal kunne håndteres på best mulig måte.

Finn ut mer om hva som er kjennetegnene på ADHD, ifølge National Institute of Mental Health.