Når reisende krysser grensen inn i USA (enten med fly, til lands eller til sjøs), blir de underlagt den årvåkne kontrollen til US Customs and Border Protection (CBP), altså det amerikanske toll- og grensepolitiet. Ved disse offisielle grenseovergangene har CBP-betjenter omfattende fullmakter til å sikre landets grenser, håndheve føderale lover og avgjøre hvem som får, og ikke får, komme inn i landet.
Men selv om disse agentene har særegne juridiske verktøy til rådighet (mange av dem er langt mer vidtrekkende enn det politiet har lov til å gjøre ellers i USA), er myndigheten ikke uten grenser. Enten du er en amerikansk statsborger som vender hjem, eller en utenlandsk besøkende som setter foten på amerikansk jord for aller første gang, kan det å vite hva grensevaktene har lov til, og ikke lov til, hjelpe deg å møte kontrollen med mer trygghet og oversikt.
Fra bagasjesjekk og gransking av digitale enheter til spørsmål om tro og rett til juridisk bistand, bla videre i dette galleriet for å lære mer om det kompliserte lovverket som gjelder ved USAs grenser.
Ved innreisepunktene har amerikanske grensevakter myndighet til å undersøke alle reisende og deres eiendeler, uavhengig av statsborgerskap, uten ransakingsordre eller mistanke. Denne myndigheten er forankret i føderal lov og er ment å beskytte nasjonens grenser og håndheve tollreglene.
CBP-agenter (amerikanske toll- og grensevakter) kan undersøke alle eiendeler du tar med deg over grensen, uten mistanke eller ransakingsordre. Dette inkluderer personlige eiendeler som vesker, bøker og innpakkede gaver. Hvis du nekter å samarbeide kan det føre til forsinkelser eller tilbakeholdelse.
Grensevakter kan gjennomføre kroppsvisitasjon uten mistanke under inspeksjoner. Disse undersøkelsene skal utføres med respekt og skjer vanligvis av en tjenesteperson av samme kjønn. Reisende kan be om å få gjennomført mer sensitive kontroller i et privat rom dersom det er ønskelig.
Grensevakter kan ikke basere søk, spørsmål eller tilbakeholdelser på rase, religion, kjønn eller politiske oppfatninger. Selv om de har vidtrekkende fullmakter, er det forbudt å rette tiltak mot noen utelukkende på grunn av beskyttede kjennetegn, da dette bryter med lover mot diskriminering.
Alle reisende gjennomgår en primærinspeksjon, der CBP-offiserer kontrollerer identitet, dokumenter og innreisesituasjon. De fleste blir raskt godkjent, men dersom det dukker opp røde flagg eller det tas en stikkprøve, kan man bli sendt til en sekundær inspeksjon for grundigere kontroll.
Reisende kan bli sendt til en sekundær inspeksjon enten tilfeldig eller på grunn av mistanke. Grensevaktene trenger ikke sannsynlig grunn for å gjøre dette. Denne kontrollen kan innebære mer inngående spørsmål og undersøkelser, og det er ikke lovlig å nekte deltakelse.
Amerikanske borgere må bevise identitet og statsborgerskap, men kan nekte å svare på spørsmål utover dette uten å bli nektet innreise. Utenlandske borgere derimot, må svare på alle spørsmål knyttet til innreisestatus, ellers risikerer de å bli nektet adgang til landet.
Det kan bli stilt spørsmål om religion eller politiske oppfatninger, men amerikanske borgere har rett til å nekte å svare og likevel få innreise. For ikke-amerikanske borgere kan et avslag på å svare påvirke innreisen, selv om CBP ikke har lov til å nekte innreise utelukkende basert på overbevisninger.
Enhver ikke-amerikansk borger som frykter forfølgelse eller tortur i hjemlandet, har rett til å be om asyl dersom vedkommende blir nektet innreise. CBP (toll- og grensemyndighetene) plikter å henvise slike saker til de som jobber med asylsøknader, og kan ikke bare fjerne personen fra amerikansk territorium uten videre behandling.
Grensevakter kan gjennomføre grundige inspeksjoner av kjøretøy ved grenseoverganger på land, uten ransakingsordre eller mistanke. Dette inkluderer søk i bagasjerom, rom og oppbevaringsplasser, samt bruk av deteksjonsutstyr. Du kan ikke nekte, og CBP har rett til å holde tilbake kjøretøyet dersom du ikke samarbeider.
Visitasjon eller kroppsinngripende undersøkelser krever rimelig mistanke og må godkjennes og gjennomføres i private omgivelser. Slike kontroller er sjeldne og forbeholdt situasjoner der det er mistanke om smugling av narkotika, skjulte våpen eller andre ulovlige gjenstander.
CBP kan undersøke mobiltelefoner og bærbare datamaskiner uten ransakingsordre eller mistanke. De kan be deg låse opp enhetene og gå gjennom innholdet manuelt, da slike enheter behandles som beholdere som kan inneholde smuglingsvarer eller bevis på at innreisebetingelsene ikke er oppfylt.
For å gjennomføre mer avanserte, tekniske undersøkelser av digitale enheter, må CBP ha rimelig mistanke og godkjenning fra en overordnet. Disse grundigere søkene innebærer utvinning eller analyse av data, og utføres kun i saker der det foreligger mulige juridiske eller sikkerhetsmessige bekymringer.
Retningslinjene til CBP begrenser søk til data som er lagret direkte på enheten. Tjenestepersonene må deaktivere internettilgang for å unngå å få tilgang til skylagring. Dette skal sikre at de kun undersøker filer og innhold som allerede er lastet ned eller lagret lokalt på enheten.
CBP kan kopiere data fra enheten din for senere gjennomgang. Dersom det ikke finnes noe ulovlig, skal dataen slettes i henhold til retningslinjene. Sensitivt eller taushetsbelagt innhold er beskyttet, og reisende bør be om dokumentasjon dersom enheten deres blir beslaglagt.
Amerikanske borgere kan nekte å låse opp enheter uten å bli nektet innreise. Likevel kan en slik nektelse føre til forsinkelser eller at enheten blir beslaglagt for nærmere analyse. Grensevaktene har ikke lov til å tvinge noen til å oppgi passord ved grensen.
Ikke-amerikanske borgere som nekter å låse opp enhetene, kan bli nektet innreise. Siden innreise ikke er en rettighet, kan en slik nektelse føre til at visum blir annullert eller at de blir sendt tilbake, spesielt dersom enheten anses som viktig for inspeksjonen.
Reisende har ikke rett til advokat under rutinemessige grensekontroller. Juridisk bistand blir først tilgjengelig dersom man blir formelt pågrepet eller tiltalt for en straffbar handling. De fleste spørsmål knyttet til immigrasjon og toll skjer uten tilstedeværelse av advokat.
CBP kan ikke tvinge deg til å signere skjemaer som fraskriver deg rettigheter eller immigrasjonsstatus. Reisende bør lese alle dokumenter nøye, og har rett til å nekte å signere noe de ikke forstår eller som antyder at de gir fra seg juridisk status.
Amerikanske borgere kan ikke nektes innreise til sitt eget land under noen omstendigheter. Selv uten pass plikter grensemyndighetene å bekrefte identiteten og tillate innreise. Grensevakter har ikke lov til å deportere, utvise eller nekte gjeninnreise for amerikanske statsborgere.
Toll- og grensemyndighetene (CBP) kan raskt utvise ikke-amerikanske borgere som ikke oppfyller innreisevilkårene gjennom hurtigutvisning, særlig ved mistanke om dokumentforfalskning eller manglende papirer. Slike utvisninger medfører ofte innreiseforbud i flere år. Asylsøkere har imidlertid rett til en grundig vurdering og skal henvises til intervju før eventuell utvisning.
CBPs myndighet strekker seg 161 kilometer inn fra grensen, men er sterkest ved offisielle innreisepunkter. Jo lenger man befinner seg fra grensen, desto svakere er myndighetens fullmakter, da kreves enten samtykke eller sannsynlig grunn (probable cause) for å foreta søk. For å gå inn i et privat hjem kreves fortsatt ransakingsordre eller uttrykkelig tillatelse, uansett avstand til grensen.
CBP må balansere kontrollarbeid med å legge til rette for lovlig reise. Dersom en reisende tydelig oppfyller kravene for innreise, skal vedkommende behandles effektivt. Personer med gyldige dokumenter og bekreftet identitet skal ikke utsettes for unødvendige forsinkelser.
CBP er pålagt å behandle reisende med verdighet og respekt. Overgrep, trakassering eller diskriminerende oppførsel er i strid med retningslinjene. Dersom man blir dårlig behandlet, kan man be om å snakke med en overordnet og senere sende inn en klage via offisielle kanaler eller gjennom instanser for sivile rettigheter.
CBP sjekker alle reisende opp mot politi- og sikkerhetsdatabaser. Dersom en person er etterlyst, eller begår en kriminell handling ved grensen, kan grensevaktene pågripe vedkommende og overføre dem til andre myndigheter. Amerikanske borgere beholder fortsatt sine rettigheter etter straffeprosessloven, selv om de blir pågrepet ved grensen.
CBP gjennomgår ofte informasjon om reisende før ankomst ved hjelp av flydata og statlige databaser. Offiserene kan allerede kjenne til reisemønster, visumstatus eller om personen står på en overvåkningsliste, og de kan bruke denne informasjonen under grensekontrollen for å styre spørsmålene og avgjøre videre tiltak.
Reisende må følge instruksjonene fra CBP og svare ærlig på spørsmål. Det å lyve eller unnlate å deklarere ting som kontanter eller ulovlige gjenstander kan føre til at grensevaktene tilbakeholder personen, ilegger bøter eller nekter innreise. Det å påstå feilaktig at man er amerikansk statsborger regnes som særlig alvorlig og kan få alvorlige juridiske konsekvenser.
CBP håndhever en lang rekke lover utover immigrasjonsregler, inkludert tollbestemmelser, narkotikalovgivning, opphavsrett og offentlig sikkerhet. Offiserene kan samarbeide med andre etater for å etterforske eller straffeforfølge lovbrudd som avdekkes under grensekontrollen.
Reisende kan rapportere uakseptabel oppførsel fra CBP eller sende inn klage dersom de mener rettighetene deres har blitt brutt. Department of Homeland Security sitt Traveler Redress Inquiry Program (DHS TRIP) hjelper særlig de som opplever gjentatte problemer ved grensekontroll, som feilaktige flagg eller unødvendig ekstra granskning. Juridiske klager kan også bidra til å belyse overtramp eller mønstre av problematisk praksis ved grensen.
Kilder: (American Civil Liberties Union of Northern California) (American Civil Liberties Union of Arizona) (US Customs and Border Protection) (WIRED) (Homeland Security)
Hva har amerikanske grensevakter lov (og ikke lov) til å gjøre?
Alt reisende trenger å vite om grensekontroller
REISE Lov
Når reisende krysser grensen inn i USA (enten med fly, til lands eller til sjøs), blir de underlagt den årvåkne kontrollen til US Customs and Border Protection (CBP), altså det amerikanske toll- og grensepolitiet. Ved disse offisielle grenseovergangene har CBP-betjenter omfattende fullmakter til å sikre landets grenser, håndheve føderale lover og avgjøre hvem som får, og ikke får, komme inn i landet.
Men selv om disse agentene har særegne juridiske verktøy til rådighet (mange av dem er langt mer vidtrekkende enn det politiet har lov til å gjøre ellers i USA), er myndigheten ikke uten grenser. Enten du er en amerikansk statsborger som vender hjem, eller en utenlandsk besøkende som setter foten på amerikansk jord for aller første gang, kan det å vite hva grensevaktene har lov til, og ikke lov til, hjelpe deg å møte kontrollen med mer trygghet og oversikt.
Fra bagasjesjekk og gransking av digitale enheter til spørsmål om tro og rett til juridisk bistand, bla videre i dette galleriet for å lære mer om det kompliserte lovverket som gjelder ved USAs grenser.