Sjarmerende steder hvor bøker er den ekte lokalbefolkningen
EU-kommisjonens undersøkelse om livskvalitet i europeiske byer, spurte over 71 000 personer i 83 byer om å vurdere transportsystemene basert på fem hovedfaktorer: pris, sikkerhet, brukervennlighet, frekvens og pålitelighet. Kollektivtransport spiller en stor rolle for hvor fornøyde man føler seg med livet i egen by. Selv om noen hovedsteder utmerker seg, kommer andre til kort, og avslører et skarpt skille i hvor godt offentlig transport fungerer for innbyggere over hele Europa.
Klikk deg videre for å finne de generelle tilfredshetsnivåene, uttrykt i prosent, for hver hovedstad.
T-banesystemet i Roma, er begrenset til bykjernen, med bare tre linjer. Offentlig transport på gateplan er ofte forsinket av trafikk og streiker, noe som bidrar til lav tilfredshet.
Tirana mangler T-bane og trikk, og bussene er ofte overfylte og med et uoversiktlig rutenett. Utbygging av infrastruktur er sårt nødvendig.
Montenegros hovedstad har ikke et bybanesystem og bare et lite, uregelmessig bussnettverk. Selv om det betjenes av intercitytog, er bruken av lokal kollektivtransport minimal, de fleste som bor i byen velger heller å gå eller kjøre bil.
Beograd har et omfattende buss- og trikkesystem, men det er gammelt og byen mangler T-bane. En lenge planlagt T-bane er fortsatt i de tidlige byggefasene.
Nicosia har ingen trikk eller metro og er helt avhengig av busser. Tjenesten er begrenset, og mange bruker biler, noe som påvirker den generelle tilfredsheten.
Den offentlige transporten i Skopje består av busser, inkludert toetasjesbusser. Rutenettet er marginalt, og avgangene er ofte begrenset, spesielt på kveldstid.
T-banen i București er rask og dekker de viktigste områdene, men rutenettet til busser og trikk sliter med trafikk og inkonsekvente avganger. Oppgraderinger er i gang.
Buss er den eneste kollektivtransporten i den maltesiske hovedstaden. Selv om nettverket dekker det meste av øya, kan rutene være trege og sjeldne i rushtiden.
Reykjavik har ikke noe bybane- eller trikkesystem, og er helt avhengig av busser. Byen er liten, men begrensede avganger kan være utfordrende for både innbyggere og besøkende.
Metrosystemet i Ankara er relativt moderne og ekspanderende. Byen driver også et stort bussnettverk, selv om trafikkbelastning kan påvirke reisetidene.
De ikoniske trikkene i Lisboa er definitivt sjarmerende, men de får ikke så fort. Byen har også T-bane og busser, selv om bratte bakker og smale gater kan komplisere bevegelse og punktlighet.
Paris har et av Europas tetteste metronettverk, supplert med RER-tog, trikker og busser. Selv om rutenettet er omfattende, sliter den offentlige transporten med forsinkelser, aldrende infrastruktur og trengsel.
Transporten i Dublin inkluderer busser, Luas-trikken og pendlertog. Nettverket ekspanderer, men er likevel ofte overbelastet og ikke alltid like pålitelig.
Vilnius har ikke et T-bane- eller trikkenettverk, men bussene og trolleybussene er veldrevne. Byen utvider også bruken av e-billetter- og sporingssystemer i sanntid.
Athen kombinerer moderne metrolinjer med eldre elektriske jernbaner, trikker og busser. Stasjoner har ofte arkeologiske utstillinger, som blander transport med kultur.
Bratislava bruker en blanding av busser, trolleybusser og trikker, med anstendig dekning for en liten hovedstad. Billettsalg er enkelt, og tjenestene er generelt pålitelige og punktlige.
Den offentlige transporten i Riga består av trikker, trolleybusser og busser. Systemet er effektivt og kostnadseffektivt, selv om modernisering av infrastruktur pågår.
De blå trikkene i Zagreb er ikoniske, og utgjør hjertet av transportsystemet. Nettverket er kompakt men effektivt, støttet av busser som dekker ytre områder.
T-banen i Sofia er relativt ny og ekspanderer, her finner du rene tog med klimaanlegg. Det kompletterer et bredt buss- og trikkenettverk som betjener de fleste områdene av byen.
Metrosystemet i Budapest inkluderer linje 1, kontinental-Europas eldste undergrunnslinje, åpnet i 1896. Trikker og busser kompletterer metroen, og tilbyr et godt integrert system med hyppige avganger.
Ljubljana har ikke et T-bane- eller trikkesystem, men bussene er hyppige og godt organisert. Planer for bærekraftige elektriske minibusser er i gang for å betjene den kompakte bykjernen.
Nettverket i Brussel inkluderer metro, trikk og buss, som drives av STIB. Den dekker byen godt, selv om forsinkelser og sporadiske streiker kan påvirke påliteligheten.
Madrid har et av verdens lengste metronettverk, sømløst koblet til forstadstog og busser. Systemet er ansett som pålitelig og vidtrekkende.
T-banen i København er førerløst, hyppig og moderne. Kombinert med busser, tog og havnebusser, støtter det byens forpliktelse til bærekraftig, multimodal pendling.
S-Bahn- og U-Bahn-systemene i Berlin utgjør ryggraden i et godt integrert nettverk, støttet av trikker og busser. Byen er kjent for omfattende dekning og hyppige avganger, selv i utkanten av byen.
Tallinn har gratis offentlig transport til innbyggerne og et digitalt avansert system med kontaktløs betaling og sanntidsoppdateringer. Trikker og busser går ofte over den kompakte hovedstaden.
Transportnettverket i Amsterdam er kompakt og effektivt, med trikker, busser og ferger. Den er også sømløst integrert med Nederland sitt nasjonale jernbanesystem, noe som gjør det enkelt å reise regionalt fra sentrum.
Londons undergrunnsbane er den eldste metroen i verden, som har vært i drift siden 1863. Med busser, tog og båter er nettverket stort, men ofte kritisert for dyre billetter og trengsel.
Warszawa har et raskt, modernisert system med T-bane, busser og trikker. T-banen er relativt ny og under stadig utbygging, mens byens trikker er noen av de eldste i Europa, som dateres helt tilbake til 1866.
T-banesystemet i Stockholm, kjent for sine kunstneriske stasjoner, kobles enkelt med busser, ferger og pendlertog. Nettverket er kjent for punktlige avganger og vekt på miljømessig bærekraft.
Siden 2020 har all offentlig transport i Luxembourg vært gratis. Landet har rene busser, trikker og tog med hyppige avganger, og oppmuntrer både innbyggere og besøkende til å velge bærekraftig transport.
Det offentlige transportnettverket i Praha er ikke bare effektiv, men også historisk. Det omfattende trikkesystemet, supplert med busser og en pålitelig metro, er et av Europas rimeligste og mest brukervennlige nettverk.
Kollektivtransporten i Oslo drives i stor grad av fornybar energi og inkluderer T-bane, trikk og buss. T-banesystemet dekker både by- og forstadsområder, med mange naturskjønne ruter.
Helsinki har et moderne, brukervennlig nettverk av trikker, busser, metro og ferger. Byen prioriterer bærekraft og digital tilgang, med sanntidssporing og sømløs billettering på tvers av alle systemene.
Den offentlige transporten i Wien er kjent for punktlighet, renslighet og integrering. U-Bahn, trikker og busser er rimelige og har gode overganger, noe som gjør det enkelt å bevege seg effektivt gjennom den østerrikske hovedstaden.
Kilder: (EU-kommisjonen) (Euronews)
Hvilke europeiske hovedsteder har best (og dårligst) kollektivtransport?
Misnøyen med kollektivtransport var sterkest i Sør-Europa og på Balkan
REISE Transport
EU-kommisjonens undersøkelse om livskvalitet i europeiske byer, spurte over 71 000 personer i 83 byer om å vurdere transportsystemene basert på fem hovedfaktorer: pris, sikkerhet, brukervennlighet, frekvens og pålitelighet. Kollektivtransport spiller en stor rolle for hvor fornøyde man føler seg med livet i egen by. Selv om noen hovedsteder utmerker seg, kommer andre til kort, og avslører et skarpt skille i hvor godt offentlig transport fungerer for innbyggere over hele Europa.Klikk deg videre for å finne de generelle tilfredshetsnivåene, uttrykt i prosent, for hver hovedstad.