Fra rockestjerner til kongelige
Eddie Van Halen ble ansett som en av de største gitaristene gjennom tidene. Hans bortgang fratar rockemusikken en av sine mest originale og fantastiske artister, en musiker hvis virtuose gitarteknikk fikk andre i bransjen til å kalle ham en moderne Mozart. Han var faktisk én av de utvalgte blant en gruppe gitarister, med en kreativ slagkraft og fantastiske tekniske evner som har inspirert tusenvis til å plukke opp gitaren for å lære seg å spille. Men, hvilke andre gitarister er det som går inn i rekkene med tilsvarende innflytelse og slagkraft blant rockefansen?
Klikk deg gjennom dette galleriet og ta en titt på noen av verdens mest innflytelsesrike gitarister.
Innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame to ganger. Jeff Beck spilte med alle de store gjennom sin lange og fremragende karriere. Han ble kalt «Six-stringed warrior» av Jimmy Page, og han ble hyllet for å ha redefinert gitarmusikken på 1960-tallet. Beck ble kjent gjennom gruppen Yardbirds, før han dannet Jeff Beck Group med Rod Stewart. Gjennom årene vant han Grammy for beste rockeinstrumental seks ganger, og huskes for legendariske opptredener sammen med navn som Eric Clapton, Jimmy Page og David Bowie.
Låtskriver og sologitarist i det amerikanske rockebandet Van Halen. Eddie Van Halen ble født i Nederland, og gjorde tapping-teknikken populær i gitarsoloer, med gode eksempler i låter som «Eruption» og «Hot for Teacher.» Han gikk dessverre bort i 2020, bare 65 år gammel.
«Purple Haze», «Hey Joe», «Foxy Lady» og Woodstock-versjonen av «The Star-Spangled Banner», blir umiddelbart gjenkjent som Jimi Hendrix sitt verk, som de fleste anser som den største gitaristen i musikkhistorien.
Lytt til Eric Clapton spille «Bell Bottom Blues» eller «Crossroads», så forstår du hvorfor den tidligere Yardbirds and Cream-gitaristen regnes som en av de viktigste og mest innflytelsesrike musikerne gjennom tidene.
Grunnlegger og gitarist i det legendariske rockebandet Led Zeppelin. Jimmy Page har blitt beskrevet av musikkmagasinet Rolling Stone som «ypperstepresten av power-riffing.» Hør på «Kashmir» eller «Heartbreaker» så skjønner du fort tilnavnet.
Som sologitarist i det mest berømte bandet i historien, introduserte George Harrison noen av de mest minneverdige hitlåtene til The Beatles, som «I Feel Fine» og «Day Tripper.» Men lytt til «I Saw Her Standing There» og «Something», for like fengende og gripende gitarsoloer.
Brian Mays særegne lyd, skapt gjennom hans lagdelte gitararbeid, ga betydelig tyngde til mange av Queens låter. Han var også med på å skrive noen av bandets mest minneverdige sanger. Men, for å virkelig verdsette Mays imponerende gitararbeid, lytt til mindre kjente klassikere som «Brighton Rock» og «Keep Yourself Alive.»
Best kjent som sologitaristen i hardrockbandet Guns N' Roses, er Slash en av bransjens mest anerkjente musikere. Gitarsoloen hans på «November Rain» og åpningsriffet i «Sweet Child o' Mine», blir jevnlig kåret til noen av de største i rockehistorien.
Hans energiske opptredener, den klassiske skoleuniformen som sceneantrekk og hans egen versjon av Chuck Berrys «duckwalk», har gjort sologitaristen i AC/DC til en av rockens mest beundrede artister. Hans riff og soloarbeid er legendariske: hør igjen på «Thunderstruck» og «Highway to Hell».
Gitarboogie-lyden som definerte Chuck Berry, påvirket en generasjon musikere, inkludert John Lennon og Keith Richards. Berrys «Johnny B. Goode», «Roll Over Beethoven» og «Maybellene», regnes blant rockens store hymner.
Medgründer og sologitarist i The Rolling Stones, Keith Richards har også vært med på å skrive noen av bandets mest minneverdige verk, inkludert låter som «(I Can't Get No) Satisfaction» og «Gimme Shelter.»
Hvem kjenner ikke til «Black Magic Woman»? Sammen med «Oye Como Va», er dette to av Carlos Santanas signaturlåter, drevet av melodiske, blues-baserte linjer satt opp mot latinske og afrikanske rytmer spilt på perkusjonsinstrumenter som vanligvis ikke høres i rock, slik som timbales og congas.
Sanger og låtskriver, multiinstrumentalist, komponist og bandleder, Frank Zappa kunne fremføre intrikate og glødende soloer når han hadde en gitar i hendene. En av hans mest innflytelsesrike låter er den ekstraordinære «In-a-Gadda-Stravinsky.»
Man trenger bare å høre på «I Will Follow», «Pride (In the Name of Love)» og «The Fly», for å forstå den intrikate og melodiske lyden The Edge fra U2 skaper for å komplementere Bonos vokal.
Hans emosjonelle «Purple Rain» inneholder kanskje historiens beste gitarsolo i en power-ballade. Men Prince kunne også levere en funky sekstrengs groove når han var i humør, noe han viste på hitlåten «Kiss.»
Kjent for sine kolossale, rungende akkorder brukt i The Who, har Pete Townshend alltid vært en spennende og aggressiv gitarist, med gitaren ofte knust i småbiter ved siden av Keith Moons knuste trommesett. Hans intense spilling blir spesielt verdsatt på «My Generation.»
Regnet som en av de mest innflytelsesrike bluesmusikere gjennom tidene, introduserte B.B. King en sofistikert solostil basert på flytende strengbøyning og korte utbrudd av glitrende vibrato som påvirket mange senere bluesgitarister. «The Thrill is Gone», er et perfekt eksempel.
En av rockens mest ikoniske instrumentaler er «Albatross,» skrevet av Peter Green og spilt inn av bandet hans Fleetwood Mac. Beskrevet som Storbritannias «mest progressive bluesgitarist», var Greens karakteristiske lyd preget av strengebøying, vibrato og en rasjonell spillestil.
Andre gitarister kalte ham «en av de største hvite blues-gitaristene gjennom tidene», og når du lytter til «Statesboro Blues» eller «Whipping Post», har Duane Allman absolutt fortjent den tittelen. Grunnlegger og leder av Allman Brothers Band, Duane Allmans ferdigheter som gitarist plasserer ham blant de aller beste mesterne på instrumentet.
Mark Knopflers særegne fingerstil på gitaren kommer tydelig frem på «Sultans of Swing», en stor hit for bandet Dire Straits. Men den mykere og mer harmoniske «Romeo and Juliet», er like representativ for hans virtuose fingerarbeid.
David Gilmour ble med i Pink Floyd i 1968, kort tid før den skjebnesvangre Syd Barrett forlot bandet, noe som førte til en endring i musikalsk retning for pionerene innen psykedelisk rock. Hans drømmende, melodiske soloer kan høres gjennom hele «Dark Side of the Moon.» Men «Comfortably Numb» fra «The Wall» og selvfølgelig «Shine on You Crazy Diamond», er også eksempler på Gilmours storslåtte og elegante spillestil.
Johnny Marr oppnådde berømmelse på 1980-tallet som sologitarist og låtskriver for det banebrytende post-punk-bandet The Smiths. Hans klingende Rickenbacker-strenger er fremtredende på «This Charming Man», mens romklangen på «How Soon Is Now?» har en mørkere, mer kraftfull lyd.
«Cold Shot», «Love Struck Baby» og «Look at Little Sister», regnes som hovedlåter i karrieren til Stevie Ray Vaughn. Han kombinerte jazz, blues og rockabilly i en stil som fortsatt påvirker og inspirerer generasjoner av gitarister.
Før alle rockens store innovatører var det Scotty Moore, som mange beskrev som en som oppfant et nytt musikalsk språk på 1950-tallet med sitt spill på «Baby, Let's Play House», «Mystery Train», «Lawdy Miss Clawdy» og mange andre sanger for Elvis Presley. «Alle andre ville være Elvis», sa Keith Richards en gang. «Jeg ville være Scotty.»
Best kjent som sologitarist for The Shadows, er Hank Marvin ansvarlig for noen av de lengstlevende instrumentallåtene fra 1960-tallet. Spillestilen hans er særpreget og umiddelbart gjenkjennelig, preget av flytende bruk av tremoloarmen på hits som «Apache». Eric Clapton, Mark Knopfler og Jimmy Page er blant dem som har blitt inspirert av Marvin.
Ofte omtalt som «faren til moderne Chicago-blues», spilte Mississippi-fødte Muddy Waters inn en rekke bluesklassikere på 1950-tallet, blant dem en intens versjon av «I Just Want to Make Love to You.» Musikken hans har påvirket flere amerikanske musikksjangre.
Robert Fripps arbeid som gitarist i det progressive rockebandet King Crimson, resulterte i mesterverk som «Larks' Tongues in Aspic», som inneholder en av Fripps mest anerkjente gitarsoloer. Komposisjonene hans kjennetegnes ofte av uvanlige taktarter, inspirert av klassiske og folkemusikalske tradisjoner, og de blir verdsatt av blant andre David Bowie og Brian Eno.
Den belgisk-fødte romani-franske jazzgitaristen og komponisten Django Reinhardt, var det første store jazztalentet som dukket opp fra Europa og er fortsatt den mest betydningsfulle. «Minor Swing» har blitt en klassiker innen sigøynerjazz.
«Satch» er den mestselgende instrumentale rockegitaristen gjennom tidene. Nå til dags turnerer han med G3, hvor han inviterer andre kjente gitarister til å bli med på konsertene. En av Satrianis signaturlåter, «Summer Song», er en låt som fremføres ofte.
Les Paul var like mye en musikalsk ingeniør som en gitarist, og stod bak noen virkelig originale tekniske innovasjoner i studio på 1950-tallet. Han huskes selvfølgelig alltid som inspirasjonen bak gitaren Gibson Les Paul, og for låter som «How High the Moon», «Vaya Con Dios» og «Tiger Rag».
Verdens største rockegitarister
De mest innflytelsesrike gitaristene i rockemusikkens historie
MUSIKK Gitar
Eddie Van Halen ble ansett som en av de største gitaristene gjennom tidene. Hans bortgang fratar rockemusikken en av sine mest originale og fantastiske artister, en musiker hvis virtuose gitarteknikk fikk andre i bransjen til å kalle ham en moderne Mozart. Han var faktisk én av de utvalgte blant en gruppe gitarister, med en kreativ slagkraft og fantastiske tekniske evner som har inspirert tusenvis til å plukke opp gitaren for å lære seg å spille. Men, hvilke andre gitarister er det som går inn i rekkene med tilsvarende innflytelse og slagkraft blant rockefansen?
Klikk deg gjennom dette galleriet og ta en titt på noen av verdens mest innflytelsesrike gitarister.