Noen klatret helt til topps på hitlistene!
Beatlemania, den ekstatiske, fankulturen rundt Fab Four ledet frem av for det meste kvinner, hylte seg til eksistens for litt over 60 år siden etter bandets første opptreden på britisk TV i 1963. Fenomenet bidro til å definere en raskt utviklende og svært kreativ epoke innen popmusikk. Euforien ble riktignok kortvarig. I 1966 var Beatles lei av å turnere og fanskaren ble eldre og voksne. Det som er igjen er minner og bilder. Så hvordan ble fenomenet Beatlemania fanget av kameraene?
Klikk deg gjennom og «Twist and Shout» deg gjennom denne korte historien til Beatlemania!
The Beatles finpusset stilen i det røffe og tøffe miljøet i nattklubbene i Hamburg, steder som Star Club og Top Ten Club, hvor dette bildet av bandets originale oppsetning ble tatt: Stuart Sutcliffe, Pete Best, John Lennon, George Harrison og Paul McCartney ved pianoet.
21. februar 1961 gjorde Beatles sin første opptreden på Cavern Club på Mathew Street 10 i Liverpool. Det var ikke mange blant publikum, men de var entusiastiske og utgjorde noen titalls hver gig-kveld. Innen to år skulle imidlertid bandet spille foran titusenvis av skrikende fans på arenaer rundt om i verden.
I 1962 besto bandmedlemmene av John Lennon, Paul McCartney, George Harrison og Ringo Starr, de fikk tilnavnet - Fab Four.
Året etter, etter hvert som populariteten vokste, kom fenomenet kjent som «Beatlemania» på banen. Hengivenheten som fansen viste for Fab Four, grenset til, vel, fanatisme. Den 20. oktober 1963, da en bil med Beatles stoppet foran et TV-studio i Birmingham, brøt fansen gjennom en sikkerhetssperre i et forsøk på å få et glimt av idolene.
Bandet var i byen for å spille inn en sending av «Thank Your Lucky Stars», et pop-show. Ryktet spredte seg om at Fab Four var i byen, noe som utløste en bølge av fans mot studiodørene. Politiet måtte tilkalles for å gjenopprette ro og orden. Beatlemania hadde kommet!
Den neste måneden, 1. november, samlet mengder av Beatles-fans seg utenfor Odeon Cinema i Cheltenham, hvor bandet var booket til å opptre senere samme dag. Denne gangen sørget myndighetene for at folkemengden ble holdt i sjakk.
10. november skulle Beatles opptre på Birmingham Hippodrome. Men fordi folkemengdene var så stor, måtte bandet smugles inn i lokalet med bistand fra lokalt politi.
Åtte dager senere, 18. november, sto fansen tidlig i kø for å få billetter til bandets konsert på Lewisham Odeon i London, som ikke skulle finne sted før 8. desember.
Dette bildet tatt på en Beatles-konsert i Manchester 20. november, illustrerer den øredøvende atmosfæren de som deltar på en Fab Four-konsert kunne forvente. Men ting var i ferd med å bli enda mer støyende.
7. februar 1964 landet Beatles på John F. Kennedy internasjonale lufthavn for sin første turné i USA. To dager senere gjorde de sin første opptreden på «The Ed Sullivan Show.» Anslagsvis 73 millioner amerikanske TV-seere, eller omtrent 40 % av befolkningen, fulgte med. Beatlemania hadde kommet til Amerika.
To unge fans får øye på idolene da gruppen ankom studioene til CBS-TV i New York for direkteopptak av «The Ed Sullivan Show».
11. februar spilte bandet sin første konsert i USA, på Coliseum i Washington, D.C. Over 20 000 skrikende fans fikk dem til å føle seg velkomne.
Da de kom tilbake til Storbritannia 21. februar, ønsket hundrevis av hovedsakelig kvinnelige fans bandet velkommen da de landet i London. På banneret står det: "GODT Å HA DERE TILBAKE."
Den internasjonale suksessen til The Beatles, gjorde dem til tidens mest populære band. Mellom konsertopptredenene laget de film. Her holder politiet tilbake horder av fans mens de venter på at John, Paul, George og Ringo skal ankomme London Pavilion for premieren på «A Hard Day's Night» 7. juli 1964. Det samme oppstyret ble gjentatt tre dager senere. .
10. juli ankom Beatles Liverpool flyplass og ble møtt av en smilende og vinkende fans. De var i byen for den lokale premieren av «A Hard Day's Night». På banneret står det: «VELKOMMEN HJEM VÅRE BEATLES.»
Liverpool hadde aldri sett noe lignende. Det var som om kongefamilien hadde kommet på besøk. Tusenvis av jublende fans sto langs gatene da Fab Four ble kjørt til kinoen.
For noen ble oppstyret rett og slett for mye. En god del fans besvimte i trengselen og måtte behandles av ambulansepersonell.
4. juni 1964 la Beatles ut på sin første verdensturné. Steder som ble besøkt inkluderte Hong Kong, Australia og New Zealand. Den første etappen av turen ble avsluttet 16. august i Blackpool i England. På bildet er noen av de 300 000 som hilste på Fab Four i Adelaide, et antall som da tilsvarer halvparten av befolkningen i byen.
Sommerturneen i Nord-Amerika fra 1964, den andre etappen av verdensturnéen, falt sammen med toppen av Beatlemania. Programmet omfattet 32 konserter i 25 byer over 31 dager. På dette bildet spiller bandet for en utsolgt stadion i Seattle 21. august. Politiet fikk hjelp fra den amerikanske marinen (sett her rundt scenen) blant publikum, som meldte seg frivillig til å hjelpe til med sikkerheten.
I scener som ligner på de som ble vitne til i Liverpool måneden i forveien, gikk Beatles-fansen amok mens bandet turnerte rundt i landet. I New York City, før de dukket opp på Forest Hills i Queens, bodde Fab Four på Delmonico Hotel. Tenåringsfans samlet seg utenfor hotellet for å få et glimt av idolene.
Hver hadde sin egen favoritt. Noen uttrykte sin hengivenhet til George, mens andre hadde øynene på John eller Paul. Og Ringo, ansett som den mest sjarmerende i bandet, hadde også sine beundrere.
Den nordamerikanske turneen hadde også konserter i Canada, med opptredener i Vancouver, Toronto og Montreal. Overalt i alle byer var konsertene preget av intens hyling og rabiate fans.
I 1965 kom utgivelsen av den andre Beatles-filmen, «Hjelp!» I en scene skutt utenfor puben City Barge i Chiswick, gjør John, Paul, George og Ringo narr av Beatlemania, ved å bli bevisst holdt tilbake av et politioppbud.
Når filmingen var fullført, la de ut på en kort to ukers turné til Frankrike, Italia og Spania. Her blir Beatles-fansen tatt bilde av 21. juni 1965, og heier fram bandet på Palais des Sports i Paris.
«Help!» hadde premiere 29. juli på London Pavilion i Piccadilly Circus. Anledningen tiltrakk Beatles-fans fra hele hovedstaden og resten av landet, selv om denne gangen oppførte de seg mer rolig.
Den andre turnéen The Beatles hadde i USA, startet 15. august på Shea Stadium i New York. Det var første gang et stort utendørsstadion ble brukt til konsert, og tiltrakk seg et publikum på over 55 000, den største av alle livekonserter som Beatles fremførte.
Entusiastiske fans bar skilt og bannere med musikkheltene. Unge fans klatret opp på gjerdene for å se bandet bedre. En dokumentarfilm fanget den historiske hendelsen, med 14 kameraer som filmet euforien og massehysteriet som var Beatlemania i Amerika på den tiden.
26. oktober ble Fab Four invitert til Buckingham Palace for å motta hver sin orden, MBE (Most Excellent Order of the British Empire). Dette berømte bildet ble tatt da fansen forsøkte å storme bilen som fraktet Beatles for å møte dronningen.
Mot slutten av 1965 hadde Beatlemania toppet seg. Dessuten begynte Beatles selv å bli lei av å bli løpt ned overalt hvor de gikk. Albumet «Rubber Soul», som her er produsert på produksjonslinjen på E.M.I. fabrikken i Hayes i Middlesex, er et eksempel på hvordan beatlesmusikken var i ferd med å modnes, og hvor langt vanskeligere det ble å gjengi en mer sofistikert lyd på konserter. The Beatles begynte å redusere konsertplanen drastisk.
The Beatles spilte den siste konserten i Storbritannia 1. mai 1966 på Empire Pool i Wembley som en del av New Musical Express Annual Poll Winner's Concert. Det var et kort sett som opprørte hardbarkede Beatles-fans som allerede fordømte knappheten på bandets konsert-, TV- og radioopptredener. Beatlemania var på vei nedover.
The Beatles startet en turné i Tyskland, Japan og Filippinene 24. juni 1966. Turneen signaliserte en endring i Beatlemania-fenomenet, med fans som holdt godt tilbake og bandet ble i økende grad sett på som et symbol på samfunnsmessig skille mellom konservativ og liberal tenkning. Konserten på Tokyos Budokan for eksempel, et sted med enorm åndelig betydning, fornærmet mange tradisjonalister i Japan.
The Beatles kom tilbake til USA 11. august og fløy inn i en proteststorm etter John Lennons utsagn om at bandet var blitt mer populært enn Jesus Kristus. Den amerikanske pressen grep bandets avtagende popularitet og spådde slutten på Beatlemania. Turneen ble avsluttet 29. august med en konsert i Candlestick Park i San Francisco. Det var den siste planlagte livekonserten Fab Four noensinne spilte. Teppet hadde gått ned over fire hektiske år med Beatlemania. Vel, nesten.
I en retur til 1963, kom i forbindelse med premieren på «Yellow Submarine» 17. juli 1968, det ble en kort gjenoppblomstring av Beatlemania da fansen samlet seg utenfor London Pavilion, for å få et nå sjeldent glimt av en eldre Fab Four. Alle de fire medlemmene av bandet møtte opp, med fans som som vanlig stoppet trafikken, blokkerte gatene og sørget for at politiet fikk godt med overtidsbetaling.
Kilder: (The Beatles Bible) (Britannica) (The Beatles Story) (Historie)
Beatlemania – 60 år etter!
Hvordan det sosiale og kulturelle fenomenet skrek seg til eksistens
MUSIKK The beatles
Beatlemania, den ekstatiske, fankulturen rundt Fab Four ledet frem av for det meste kvinner, hylte seg til eksistens for litt over 60 år siden etter bandets første opptreden på britisk TV i 1963. Fenomenet bidro til å definere en raskt utviklende og svært kreativ epoke innen popmusikk. Euforien ble riktignok kortvarig. I 1966 var Beatles lei av å turnere og fanskaren ble eldre og voksne. Det som er igjen er minner og bilder. Så hvordan ble fenomenet Beatlemania fanget av kameraene?
Klikk deg gjennom og «Twist and Shout» deg gjennom denne korte historien til Beatlemania!