Europas beste musikkbyer basert på antall spillesteder, festivaler, nattklubber og billettpriser
Propaganda er en type kommunikasjon som ofte involverer deling av feil eller villedende informasjon, for å fremme et bestemt synspunkt. De fleste tenker nok på krigsplakater når de hører begrepet. Det finnes imidlertid mange former for propaganda, som brukes til å påvirke folks meninger eller kontrollere oppførsel. Av denne grunn er det viktig å være klar over teknikkene som brukes for å unngå å bli manipulert.
Klikk videre for å finne målene til en propagandist, hvordan propaganda brukes og hva som kan gjøres for å unngå manipulasjon.
Målene med propaganda kan variere, men det brukes oftest til å forme folks meninger, oppmuntre til bestemt atferd og for å overbevise folk om å støtte en bestemt sak eller politisk kandidat.
Propaganda blir brukt på en rekke måter, men er vanligvis sett i media, reklame, krig og politikk.
Massemedier brukes ofte til å få samfunn eller store grupper av mennesker til å tenke på en bestemt måte. Et eksempel på propaganda i media er filmen «Triumph of the Will» (1935), som ble laget for å fremme naziregimet.
Denne filmen, som også ble laget for å oppmuntre folk til å støtte Adolf Hitler, anses for å være en av de mest effektive propagandafilmene som noen gang er laget.
Annonsører bruker overbevisende teknikker for å prøve å overbevise folk om å kjøpe produktene deres.
For eksempel blir frykttaktikker ofte brukt for å overbevise folk om at de trenger et bestemt produkt for å unngå et negativt resultat.
I krig brukes propaganda ofte for å få folk til å støtte krigsinnsatsen eller for å fraråde dem å støtte fienden.
Krigspropaganda er ofte avhengig av feilinformasjon eller bruk av nedsettende uttrykk. For eksempel, under andre verdenskrig omtalte nazistene jøder som «rotter».
Propaganda brukes ofte i politikken for å forme folks meninger om en spesifikk politisk kandidat eller sak.
Politisk propaganda kan benytte seg av mange teknikker, men det stoler ofte på følelsesmessige appeller, personangrep og skremselstaktikker.
Propaganda kan være farlig fordi den ofte bruker delvise sannheter eller partisk feilinformasjon. Dette gir ikke et fullstendig og nøyaktig bilde for folk å vurdere når de danner sine meninger og atferd. Som et resultat kan dette ende opp med å spre hat, oppfordre til vold, undergrave demokratiet og påvirke folks følelser og humør.
Det finnes en rekke teknikker som brukes for å spre propaganda. Klikk videre for å lese om de vanligste.
Dette innebærer nedsettende uttrykk for å beskrive en motstander eller fiende.
Propaganda er ofte avhengig av emosjonelle appeller for å påvirke folks meninger. Propagandister kan oppfordre til frykt og sinne, for å få folk til å støtte en person eller sak.
Bandwagoning, er i hovedsak å presse folk til å gjøre noe. For eksempel kan en politisk kandidat si: «Alle stemmer på meg, så det bør du også».
Brukes til å skremme folk til å støtte en bestemt sak. En kampanje kan f.eks. advare folk om at hvis de ikke stemmer, vil en farlig kriminell bli valgt.
Denne taktikken innebærer å forvrenge eller feilrepresentere fakta for å påvirke folks meninger. For eksempel kan en politisk kampanje komme med falske påstander om en motstander.
En vanlig propagandateknikk, der en kampanje f.eks. kan hevde at de fleste støtter deres kandidat, selv om det ikke er sant.
Symboler brukes ofte for å representere en idé eller et konsept. For eksempel brukte nazistene hakekorset for å representere deres tro på raserenhet.
En annen vanlig teknikk, en politisk kandidat kan love å utrydde fattigdom, selv om det ikke er mulig.
Disse korte slagordene brukes til å oppsummere en idé eller et konsept. Et kjent slagord var Donald Trumps «Make America Great Again».
Denne teknikken bruker vanlige mennesker til å støtte et produkt eller en kandidat. Tanken er at hvis en vanlig person liker noe, så må det være bra.
Vitnesbyrd eller anbefalinger fra kjente eller viktige personer. For eksempel kan en kjendis støtte en politisk kandidat
Stereotyping er en teknikk som bruker forenklede og ofte unøyaktige ideer eller oppfatninger for å beskrive en person eller en gruppe mennesker.
Denne teknikken bruker positive assosiasjoner for å få et objekt eller en person til å virke mer gunstig. For eksempel kan en politisk kampanje bruke nasjonalflagget for å virke mer patriotisk.
Kortstabling kommer kun med gunstig informasjon om personen eller tingen som promoteres. For eksempel kan et selskap bare vise positive omtaler av produktene deres.
Denne teknikken bruker ideen om eksklusivitet for å få noe til å virke mer ønskelig, som en luksusklokke eller bil.
Språk er et propagandaverktøy som ikke bør undervurderes. Ladet språkbruk er en teknikk som bruker ord som fremkaller visse følelser eller følelser, for eksempel «pro-life».
Denne teknikken bruker ord for å villede. For eksempel kan noen si: «Jeg sier ikke at X er en dårlig person, men», som antyder at personen er dårlig uten faktisk å si det.
Ved å kjenne til disse taktikkene er det lettere å gjennomskue manipulasjonen. Det er også viktig å kritisk vurdere informasjonen. Ta initiativ for å se om informasjonen som gis faktisk er korrekt.
Kilder: (Verywell) (Britannica)
Hvordan fungerer propaganda og hvordan kan du unngå manipulasjon?
Kjenner du til de forskjellige propagandateknikkene?
REISE Psykologi
Propaganda er en type kommunikasjon som ofte involverer deling av feil eller villedende informasjon, for å fremme et bestemt synspunkt. De fleste tenker nok på krigsplakater når de hører begrepet. Det finnes imidlertid mange former for propaganda, som brukes til å påvirke folks meninger eller kontrollere oppførsel. Av denne grunn er det viktig å være klar over teknikkene som brukes for å unngå å bli manipulert.Klikk videre for å finne målene til en propagandist, hvordan propaganda brukes og hva som kan gjøres for å unngå manipulasjon.