Musikksjangeren som avviste alt det vanlige
Bassister er ofte de ubesungne heltene i rytmeseksjonen, men de lurer ikke alltid i skyggen. Det er faktisk mange som stjeler søkelyset, og en håndfull av disse leder til og med bandet! Dette er bassvirtuosene som spiller i takt med sin egen lyd, med en unik stil, teknikk og musikalsk dialekt. Så hvem er disse legendene som fordyper seg i de mørkeste toner?
Klikk gjennom dette stjernegalleriet av bassmaestroer for å finne ut mer.
Det tidligere Beatles-medlemmet og bassisten i det største bandet i verden er faktisk en eklektisk multiinstrumentalist og sanger og låtskriver. Evnen han har til å skape fengende basslinjer som i "Come Together", demonstrerer det imponerende bidraget hans til The Beatles' musikalske arv.
Charles Mingus skiller seg ut som en av kontrabassistene på denne listen, og er sannsynligvis den mest kjente. Det er viktig å understreke at Mingus' talenter omfattet mye mer enn hans rolle som jazzbassist. Han var også en bandleder og komponist og et allsidig musikalsk vidunder.
Her er nok en flott kontrabassist! Esperanza Spaldings talent og unike stil har gjort henne til en av de største bassistene gjennom tidene. Hennes innovative fusjon av jazz, funk, soul og pop, i tillegg til hennes imponerende ferdigheter som bandleder og komponist, har omdefinert jazzen og gitt henne flere Grammy-priser.
Carol Kaye regnes som en av de mest innflytelsesrike kvinnelige bassistene gjennom tidene. Hun har gjort mange innspillinger med kjente artister, deriblant The Beach Boys, Frank Sinatra, Quincy Jones og Richie Valens – ja, det er hun som spiller på hitsingelen hans "La Bamba".
Frontmannen i det legendariske kanadiske rockebandet Rush regnes som en av de største bassistene gjennom tidene. Hans uanstrengte spill i odde taktarter er helt fantastisk!
Hvordan ville Red Hot Chili Peppers høres ut uten Flea? Han har gjort bandet unikt og populært. Han begynte med å spille trompet, men han byttet etter hvert instrument, brakte med seg sin jazzinspirerte stil og blandet den med funk og punk.
Uten Lemmy ville ikke Motörhead eksistert, rett og slett. Han var sannsynligvis den mest dundrende bassisten gjennom tidene. Hans særegne, grove Rickenbacker-basslyd er selve essensen av rock 'n' roll. "Ace of Spades" er sannsynligvis den mest kjente låten fra den nye bølgen med britisk tungmetall, og ble ikonisk for rockere over hele verden.
Suzi Quatro, en pioner innen rock'n'roll-verdenen, er kjent for sitt kraftige basspill. Hennes aggressive, rytmiske stil og karismatiske scenetilstedeværelse brøt barrierer i en mannsdominert sjanger, og banet vei for fremtidige kvinnelige rockemusikere.
Stings eksepsjonelle basspill var selve nøkkelen til suksessen for The Police, med hits som "Roxanne" og "Every Breath You Take".
Duff McKagan har tilført Guns N' Roses en helt særegen lyd, fra den pressende rytmen til "It's So Easy" til den melodiøse åpningen av "Sweet Child O' Mine".
John Paul Jones er mest kjent for sitt arbeid med Led Zeppelin. Hans allsidighet kommer frem i de kontrasterende basslinjene til "Dazed and Confused" med sin langsomme, psykedeliske rytme, og de raske, kraftige beatene til "Immigrant Song".
Kim Gordon, bassisten i Sonic Youth, var en av de banebrytende kvinnelige rockebassistene. Hun var en sentral musiker i No Wave-bevegelsen, og perfeksjonerte en bråkete, minimal og usminket stil.
Burton revolusjonerte metalsjangeren med sine bassoloer. Hans unike bassteknikk er tydelig på spor som "(Anesthesia) — Pulling Teeth", "Orion", "For Whom the Bell Tolls" og "Damage Inc". Bassistens liv og karriere ble tragisk forkortet av en turnebussulykke i 1986.
Landskapet til 1970-tallets soul- og funkbass ville vært veldig annerledes uten påvirkning fra Bootsy Collins (kallenavn Bootzilla). Han var selve personifiseringen av groove, fra sitt samarbeid med James Brown til hans banebrytende arbeid med Parliament-Funkadelic.
Hvis du spiller i Cream sammen med Eric Clapton og Ginger Baker, må du være en vanvittig god bassist! Jack Bruce var en eksepsjonell bassist som var inspirert av en unik blanding av jazz og blues. Det var hans innovative teknikker og melodiske tilnærming til bassen som gjorde at lyden til Cream var så særegen.
Robert Trujillos aggressive fingerteknikk og tunge slapping førte til at han etter hvert erstattet Jason Newsted i Metallica. Hans dynamiske scenetilstedeværelse og evne til å blande ulike musikkstiler har gjort ham til en viktig del av bandet.
Kim Deal var mye mer enn bare en jente som spilte i Pixies. Hun var den kreative kraften som stod for de særegne og uanstrengt melodiske basslinjene som ble ikoniske i alternativ rock-sjangeren. Hun synger også!
Hvis du kjenner The Who, er du uten tvil kjent med Entwistle sitt legendariske basspill. Soloen hans i hiten "My Generation" fra 1965 er et godt eksempel. Entwistles innovative bruk av diskantfrekvenser og aggressive spillestil ga ham kallenavnet "Thunderfingers".
Graham var oppfinneren av slapping-teknikken, som han foretrakk å kalle "thumpin' and puckin'". Han var bassist for Sly and the Family Stone, og hans innovative tilnærming hadde stor innflytelse på lyden i funk. Graham utviklet denne nye teknikken fordi bandet hans manglet en trommeslager, noe som beviser ordtaket om at nødvendighet er oppfinnelsens mor.
Steve Harris er hjernen bak den legendariske galopperende lyden til det britiske heavy metal-bandet Iron Maiden. Triplettmønsteret som er utbredt i mange Maiden-sanger er drevet av Harris' basslinjer. Harris er en selvlært bassist som opprinnelig ønsket å bli trommeslager.
Medgründeren av Joy Division og New Order er en legendarisk bassist og en banebryter innen sjangeren hans. Hook spiller linjene høyt på halsen, og han er dermed både lett identifiserbar og original. Den ukonvensjonelle teknikken hans kommer av at han aldri lærte å lese noter. Lidenskap og kreativitet kan i noen tilfeller være viktigere enn formell trening.
Husker du den minimale introen i "Psycho Killer" av Talking Heads? Det var Tina! Hun og ektemannen og rytmepartneren Chris Frantz spilte en sentral rolle i å tilføre New Wave-bevegelsen en følelse av groove. Duoen har alltid jobbet sammen, og har skapt en unik musikalsk synergi.
Paul Simonon fra The Clash skapte essensen av punkrock-bass: dristig og konfronterende. Han vokste opp i et karibisk nabolag i Brixton, og spillestilen hans ble derfor sterkt påvirket av reggae og ska. Han pleide å spille med på reggae og dub-plater fordi basslinjene kunne høres klart og tydelig.
Bassisten i Black Sabbath var en sentral del av kompet og en kreativ melodisk kraft sammen med gitaristen Tony Iommi. Butler ble påvirket av tidlige rock'n'roll-bassister som James Jamerson, Bill Wyman fra The Rolling Stones og til og med Paul McCartney fra The Beatles. Butlers spillestil forblir unik.
James Jamerson er et stort Motown-navn. Han er det kreative geniet bak de fengende, synkoperte basslinjene i hits som "My Girl" av The Temptations, "I Heard It Through the Grapevine" av Gladys Knight og "What's Going On" av Marvin Gaye. Jamerson hadde en unik spillestil og brukte bare pekefingeren, som han kalte "kroken".
Tim Commerfords basspill er utrolig stramt, aggressivt og rytmisk. Den gjenkjennelige lyden er selve ryggraden i sangene til Rage Against the Machine og Audioslave.
Hvem kjenner ikke igjen den silkemyke introen i Otis Reddings "(Sittin' on) the Dock of the Bay"? Den er skapt av Donald Dunn. Han har samarbeidet med mange kjente musikere, deriblant Eric Clapton, Stevie Nicks og Neil Young. Dunn var også medlem av Blues Brothers Band, noe som viser hvor allsidig og innflytelsesrik han var i musikkbransjen.
Willie Dixon var firestrengers bluesmann for kjente artister som Howlin' Wolf, Muddy Waters, Chuck Berry og Bo Diddley. Dixon er en viktig inspirasjon for mange kjente bassister.
Pino Palladino er en av de mest suksessrike sessionsbassistene i musikkhistorien. Hans imponerende CV inneholder samarbeid med artister som Jeff Beck, Elton John, John Mayer, Erykah Badu, D'Angelo og B.B. King. Her er en annen liten detalj: han har turnert med mange ulike band, fra The Who og Nine Inch Nails til Simon & Garfunkel.
Utallige bassister har kjøpt en fretless-bass etter å ha blitt inspirert av den glatte lyden til Jaco Pastorius. Denne virtuosen regnes som en av de største bassistene gjennom tidene. Han hadde en ukonvensjonell stil som var like unik som hans personlighet. Han brukte ofte husholdningsgjenstander som smørkniver, for å lage nye lyder med bassen.
Stephen Lee Bruner, også kjent som Thundercat, er en av samtidens største bassister. Han steg i gradene ved å spille med Suicidal Tendencies, og ble senere en Grammy-belønnet soloartist.
Mark King er mest kjent for sitt arbeid med bandet Level 42. Han er en av mesterne innen slapping- og popping-teknikkene. King imponerte publikum med sin raske, perkussive basstil.
Primus er kjent for sine fantastiske basslinjer og selvfølgelig for mannen bak dem – Les Claypool. Hans raske og aggressive slapping og kreative tapping er enestående. I hans egne ord: "Mange gutter spiller med to fingre, så jeg tenkte at hvis jeg spilte med tre, kunne jeg være raskere." Det stemmer!
Marcus Miller er en fantastisk bassist, og han er også en dyktig produsent og låtskriver. Miller har jobbet med verdenskjente musikere som Miles Davis, Aretha Franklin og Dizzy Gillespie.
Kilder: (Rolling Stone) (MusicRadar) (Hello Music Theory)
De dype toners legender – tidenes beste bassister
Dette er de mest innflytelsesrike bassistene i musikkhistorien
MUSIKK Bassister
Bassister er ofte de ubesungne heltene i rytmeseksjonen, men de lurer ikke alltid i skyggen. Det er faktisk mange som stjeler søkelyset, og en håndfull av disse leder til og med bandet! Dette er bassvirtuosene som spiller i takt med sin egen lyd, med en unik stil, teknikk og musikalsk dialekt. Så hvem er disse legendene som fordyper seg i de mørkeste toner?
Klikk gjennom dette stjernegalleriet av bassmaestroer for å finne ut mer.