© Shutterstock

Geografisk plassering - Dødehavet ligger på grensen mellom Israel og Jordan.

© Shutterstock

Størrelse - Innsjøen er 67 km lang og 18 km bred på det bredeste.

© Shutterstock

Oase - Dødehavsbreddene består av saltkrystaller som gjør strendene hvite, og sørger for en vakker kontrast i forhold til det klare blå vannet.

© Shutterstock

Bibelsk navn - I bibelske tekster er Dødehavet navngitt som Austhavet, Arabahsjøen og Saltsjøen.

© Shutterstock

Saltnivå - Saltnivået ligger på 35 %. Til sammenligning er saltnivået i havet bare på 3,5 %.

© Shutterstock

Ubeboelig - Navnet Dødehavet kommer fra det faktum at veldig lite kan overleve i vannet på grunn av det høye saltnivået.

© Shutterstock

Bakterier - Bare en type bakterie, haloarcula marismortui, klarer å bo i sjøen fordi den kan filtrere saltet og blir derav ikke påvirket.

© Shutterstock

Umulig å komme seg ned til bunnen - Det høye saltnivået gir vannet selv større tetthet enn menneskekroppen. Samme hvor mye du prøver, så klarer du ikke å synke, og det er supert for de som ikke kan svømme... her kan du bare flyte rundt!

© Shutterstock

Umulig å svømme - Saltnivået gjør det også umulig å svømme. Det føles på samme måte som om du skulle hatt på deg en redningsvest.

© Shutterstock

Ikke et hav - Det kalles Dødehavet, men det er egentlig en innsjø der Jordanelven renner ut. Alt vannet blir værende i innsjøen.

© Shutterstock

Hvorfor så salt? - Mineralene fra fjellene i området vaskes ut i vannet og gjør det salt.

© Shutterstock

Største basseng - Dødehavet er det største vannbassenget i verden, og ligger ca. 400 meter under havnivå.

© Shutterstock

Laveste veien i verden - Rute 90 er veien i Israel som går forbi Dødehavet, veien er ansett som den lavest liggende veien i verden, i nøyaktig samme høyde som Dødehavet - 400 meter under havnivå.

© Shutterstock

Unikt klima - Dødehavet er et av de stedene på jorden der du kan sole deg uten å bli brent. Innsjøens unike geografiske kvaliteter sørger for beskyttelse mot UV-stråler.

© iStock

Dypeste - Det dypeste punktet på Dødehavet er 377 meter, hvilket gjør den til den dypeste saltsjøen i verden.

© Shutterstock

Dødehavsmumier - Egypterne bruke asfalt fra Dødehavet til å balsamere de døde før de ble pakket inn. De dro jevnlig til Dødehavet for å hente asfalt.

© Shutterstock

Herodes - Herodes, kongen av Israel mellom 37 og 40 f.Kr. bygget en festning på toppen av Masada, like ved siden av Dødehavet. Han brukte det som ferie- og tilfluktssted når han var i fare.

© Shutterstock

Skjønnhetsindustri - Det høye innholdet av natrium og andre mineraler skal gi medisinske fordeler og er viktige ingredienser i behandling av blant annet hudlidelser.

© Shutterstock

Spa - Den israelske skjønnhetsindustrien har bygget gjørme-spa langs innsjøen som besøkes av turister fra hele verden.

© Shutterstock

Ekstra oksygen - Takket være det unike klimaet produserer området høye nivåer av oksygen som skaper en avslappende effekt for besøkende.

© Shutterstock

Grekerne - Grekerne brukte dette stedet mer for asfalten sin del enn saltet, det er derfor de fremdeles kalles Dødehavet asfaltinnsjøen.

© Shutterstock

Et helsefremmende sted - Helt siden oldtiden har folk trodd at innsjøen er god for helsa. I dag studerer forskere fordelene innsjøen har for å behandle hudsykdommer.

© Shutterstock

Flott for helsen - Den høye konsentrasjonen av kalium, magnesium, svovel, kalsium og andre mineraler (21 til sammen) betyr at den er helbredende, betennelsesdempende og desinfiserende egenskaper som finnes her.

© Shutterstock

Gruve - Dødehavet brukes også til utvinning av kaliumkarbonat, en løselig form for kalium. Utvinningen er en innbringende industri som gir mange millioner dollar.

© Shutterstock

Tørker ut - De siste 60 årene har Dødehavet tørket mer og mer ut i et alarmerende tempo, og den kan være helt borte om 50 år hvis ikke det gjøres noe snart. Israel og Jordan har inngått en avtale om å frakte vann fra Rødehavet til Dødehavet for å hindre at den tørker helt ut.

© Shutterstock