© Shutterstock

Tidlig barndom -

Charles Robert Darwin ble født 12. februar 1809 i Shrewsbury, England, i en velstående og utdannet familie. Faren hans var lege og bestefaren var vitenskapsmann, noe som gjorde at Darwin tidlig utviklet en nysgjerrighet for naturen.

© Getty Images

Ingen stjerneelev -

Darwin (her sammen med sin søster, Catherine) ble ikke ansett som en fremragende elev på skolen. Han syntes fag som latin og matematikk var kjedelige, men utmerket seg i naturvitenskap. Han foretrakk praktisk læring, og brukte ofte tid utendørs på å samle prøver for å studere dem nøye.

© Getty Images

Ikke spesielt interessert i medisinfaget -

Presset av faren, meldte Darwin seg på medisinsk utdanning ved universitetet i Edinburgh. Han syntes imidlertid at kirurgi var uinteressant. I stedet for å gå på forelesninger, brukte han tid på å studere marine dyr og engasjere seg med naturforskere.

© Getty Images

Byttet til teologi -

Etter å ha forlatt medisinen, ble han oppmuntret av sin far å studere teologi ved Christ's College i Cambridge. Selv om han studerte teologi på et akademisk nivå, var den egentlige interessen naturvitenskap. Han brukte mye tid på å studere planter, insekter og geologi, istedenfor å forberede seg på et religiøst liv.

© Getty Images

Møtet med John Henslow -

Ved Cambridge dannet Darwin et avgjørende vennskap med botaniker John Henslow, som veiledet ham i naturvitenskap. Henslow anerkjente Darwins potensial og anbefalte ham senere for en stilling om bord på marinefartøyet HMS Beagle, en mulighet som ville forandre Darwins liv for alltid.

© Getty Images

Reisen som forandret livet -

I 1831 satte Darwin seil om bord på HMS Beagle, for en fem år lang reise rundt om i verden. Han dokumenterte plante- og dyrearter, studerte geologi og samlet inn enorme mengder data.

© Getty Images

Setter seil -

Reisen med HMS Beagle var utfordrende, og Darwin slet ofte med sjøsyke. Han fortsatte likevel med forskningen. På reisen fra Sør-Amerika og over Stillehavet, registrerte han omhyggelig mangfoldet av arter og de geografiske trekkene han møtte.

© Shutterstock

Åpenbaringen på Galápagos -

Mens han utforsket Galápagosøyene, la Darwin merke til forskjeller i nebbene til finker på tvers av forskjellige øyer, noe som førte til at han innså at artene tilpasset seg spesifikke habitater. Denne avgjørende observasjonen plantet frøet til hans banebrytende idé om naturlig seleksjon og evolusjonen av forskjellige arter.

© Getty Images

Den lange veien til teori -

Selv etter at han kom tilbake til England i 1836, publiserte ikke Darwin ideene sine umiddelbart. I stedet brukte han flere tiår på å analysere sine vitenskapelige funn, samle ytterligere bevis og avgrense tankene om evolusjonen.

© Getty Images

Kjærlighet og ekteskap -

I 1839 giftet Darwin seg med sin kusine, Emma Wedgwood. Selv om de var dypt forelsket, hadde de forskjellig religiøs tro. Emma var en troende kristen, mens Darwins vitenskapelige forskning førte ham bort fra religion. Til tross for dette forble Emma en støttende og hengiven partner hele livet.

© Getty Images

Den mystiske sykdommen -

Darwin led av kronisk sykdom gjennom hele sitt voksne liv, og hadde sterke magesmerter, kvalme og tretthet. Årsaken er fortsatt usikker, men noen mistenker Chagas sykdom, angst eller stress.

© Getty Images

Publikasjon -

Darwins journal fra hans fem år lange reise ble publisert som «The Voyage of the Beagle» i 1839. Boken beskrev hans vitenskapelige observasjoner og erfaringer under reisen, og han fikk betydelig anerkjennelse for verket.

© Getty Images

De hemmelige notatbøkene -

På begynnelsen av 1840-tallet hadde Darwin fylt en rekke notatbøker med teorier om arter som endret seg over tid. Han skisserte det første «Livets tre», som illustrerte hvordan arter forgrenet seg fra felles forfedre. Dette var en radikal avvik fra tradisjonell kreasjonistisk tro.

© Getty Images

Innflytelse -

Darwin leste «Essay on the Principle of Population» utgitt i 1798 av Thomas Malthus (bildet), og det ga ham en viktig innsikt: alle arter kjempet iboende for å overleve, og bare de sterkeste overlevde. Denne erkjennelsen hjalp ham med å utvikle konseptet om naturlig seleksjon som drivkraften bak evolusjonen.

© Getty Images

Barn -

Charles og hans kone, som var søskenbarn, fikk 10 barn, hvorav tre døde som barn. Noen historikere antyder at felles aner kan ha bidratt til helseproblemer hos barna på grunn av innavl. Til tross for dette ble flere av barna dyktige forskere, selv om Anne Darwin (bildet), døde når hun var bare 10 år gammel.

© Public Domain

Forsinket publisering -

Darwin nølte med å publisere sin evolusjonsteori i mer enn 20 år, i frykt for kritikk fra religiøse institusjoner og samfunnet. Han fortsatte å samle bevis for å støtte teoriene, vel vitende om at de ville utfordre langvarig tro om livets opprinnelse.

© Getty Images

Et brev som fikk stor betydning -

I 1858, fikk Darwin et brev fra naturforsker Alfred Russel Wallace (bildet), som skisserte en teori om naturlig seleksjon nesten identisk med hans egen. Denne uventede utviklingen presset Darwin til å publisere arbeidet sitt før Wallace, og sikret at han fikk æren for oppdagelsen.

© Getty Images

En samlet presentasjon -

Forskningen til Darwin og Wallace ble presentert sammen på Linnean Society of London. Selv om presentasjonen fikk lite umiddelbar oppmerksomhet, markerte den den offisielle introduksjonen av evolusjonsteori til det vitenskapelige miljøet.

© Public Domain

Et mesterverk -

Darwin publiserte til slutt «Artenes opprinnelse» i 1859, og presenterte sin teori om naturlig seleksjon og evolusjon. Boken ga omfattende bevis som utfordret religiøse og vitenskapelige oppfatninger om skaperverket. Det ble raskt et av de mest innflytelsesrike verkene i historien.

© Getty Images

Den umiddelbare kontroversen -

Darwins ideer utløste intens debatt. Mens mange forskere omfavnet evolusjon, fordømte religiøse ledere og tradisjonalister disse tankene. Darwins forslag om at mennesker delte felles aner med dyr var spesielt kontroversielt, og det rystet grunnlaget for den viktorianske troen.

© Getty Images

Den berømte Huxley-Wilberforce-debatten -

Darwin unngikk offentlige debatter, men støttespilleren Thomas Huxley forsvarte evolusjonsteorien heftig. I 1860 debatterte Huxley med biskop Samuel Wilberforce, og hevdet at vitenskapen burde være basert på bevis snarere enn religiøs doktrine.

© Getty Images

Utvidelse av evolusjonære ideer -

Darwin fortsatte å finpusse arbeidet sitt og publiserte til slutt «The Descent of Man» (ikke oversatt til norsk) i 1871, som spesifikt tok for seg menneskets  evolusjon. Han utforsket ideen om at mennesker og aper delte en felles stamfar, og også at egenskaper som intelligens utvikles for å øke reproduktiv suksess.

© Getty Images

Møtt med kritikk og karikaturer -

Darwin ble mye kritisert på en rekke upassende måter. Han ble ofte avbildet i satiriske tegneserier som en ape, og mange hånet ideen hans om at mennesker og primater delte en felles stamfar. Til tross for latterliggjøringen fikk hans vitenskapelige argumenter gjennomslag over tid.

© Getty Images

Bidrag til botanikk -

Darwins vitenskapelige interesser strakte seg utover evolusjonen. Han utførte banebrytende studier på plantebevegelser, insektpollinering og til og med prosessene bak befruktning. Hans botaniske forskning demonstrerte i stor grad hvor mye kompleksitet som finnes i naturen.

© Getty Images

De siste årene -

I alderdommen fortsatte Darwin å utføre eksperimenter på hjemstedet i Kent i England. Helsen var dårlig, men han fortsatte med å studere alle slags elementer i naturen og hvordan de gjaldt å bli naturlig selektert.

© Getty Images

Sovnet stille inn -

Den 19. april 1882 døde Charles Darwin, 73 år gammel. Selv om han forventet en beskjeden begravelse, ble han hedret med en grav i Westminster Abbey, der han hviler blant noen av de største britiske skikkelsene.

© Getty Images

Evolusjonens varige innflytelse -

Darwins evolusjonsteori revolusjonerte biologien og har påvirket utallige vitenskapelige felt (som genetikk, antropologi og medisin). Hans konsept om naturlig seleksjon er fortsatt grunnlaget for moderne evolusjonsstudier, med pågående forskning som stadig forsterker og utvider hans originale ideer.

© Getty Images

Livets tre i stadig vekst -

Livets tre, slik Darwin så for seg, fortsetter å vokse etter hvert som moderne vitenskap avdekker mer om genetikk og evolusjon. DNA-studier har bekreftet og utvidet teoriene hans, og viser at alle levende organismer er sammenkoblet gjennom millioner av år med felles aner.

© Shutterstock

En vitenskapelig legende -

Darwins oppdagelser omdefinerte menneskehetens plass i den naturlige verden. Ved å demonstrere at alt liv utvikler seg gjennom naturlige prosesser, banet han vei for moderne vitenskap. Hans arv består og fortsetter å forme vår forståelse av livet den dag i dag.

Kilder: (Natural History Museum) (Britannica) (National Geographic)

© Getty Images