© Getty Images

Den gode og den onde -

Fremveksten av kunstig intelligens er ubestridelig, fra hjelpsomme virtuelle assistenter til engasjerende chatbots, og til og med stadig mer sofistikerte virtuelle følgesvenner. Imidlertid gir dette raske fremskrittet også næring til bekymringer om potensialet for automatisering, som kan fortrenge roller og arbeidsfunksjoner vi mennesker gjør i dag.

© Shutterstock

Ulike meninger -

KI revolusjonerer felt som helsevesen, utdanning og katastrofeforebygging, og leverer imponerende resultater, mens inntoget i mer ukonvensjonelle domener har utløst betydelig debatt.

© Getty Images

Menneskelig berøring - Mens maskiner utmerker seg i oppgaver som vil overvelde menneskelige evner, som å behandle massive datasett eller hente informasjon på en brøkdel av et sekund, liker vi å tro at folk fortsatt trengs til oppgaver som krever tenkning, kreativitet og forståelse av følelser.

© Getty Images

Mer nyansert -

Selv om vi kanskje er mindre bekymret for maskiner, som erstatter jobber som krever intense beregnings- eller analytiske ferdigheter, ble oppgaver som krever empati, nyansert kommunikasjon og emosjonell intelligens, tradisjonelt ansett som sikre i forhold til automatisering.

© Shutterstock

Perspektivet er i endring -

Interessant nok blir stadig flere mer komfortable med å overlate komplekse oppgaver til digitale enheter. Dette er bevist av den betydelige andelen amerikanere som kunne tenke seg å få terapi fra en KI-terapeut.

© Getty Images

Virtuelle venner -

Eller som bevist av det økende antallet som engasjerer seg i romantiske forhold med KI. Anslagsvis 52 millioner brukere på tvers av de seks store KI-datingappene, søker denne typen tilknytning, til tross for den iboende risikoen.

© Getty Images

Avkoding av mennesker - En fersk studie antyder at roboter faktisk kan ha den uhyggelige evnen til å registrere hvilke følelser vi har. Selv om denne tanken kan utløse uro hos noen, mener forskere at det også kan frigjøre betydelige fordeler.

© Getty Images

Ny studie -

Forskere ved Tokyo Metropolitan University, målte ledningsevnen i huden, et mål på hvor godt huden leder elektrisitet, ved å feste sensorer på fingertuppene hos 33 deltakere, mens de så på en rekke følelsesladede videoer, inkludert sekvenser av skrekkfilmer, komedier og familiegjenforeninger.

© Shutterstock

Kan ikke skjule det -

Fordi huden leder elektrisitet annerledes når vi svetter, fant forskerne at disse endringene nøyaktig reflekterte følelser som frykt, overraskelse og lykke mens folk så på videoene, noe som beviser at ledningsevnen i huden, kan pålitelig måle hvordan folk føler seg i sanntid.

© Shutterstock

Kombinere metoder -

Forskerne antyder at ledningsevnen i huden, kombinert med andre fysiologiske signaler som hjertefrekvens og hjerneaktivitet, kan være en avgjørende komponent i utviklingen av emosjonelt intelligente teknologier og tjenester.

© Getty Images

Innovativ tilnærming -

Artikkelen fremhever at dagens teknologier for følelsesdeteksjon, først og fremst er avhengige av ansiktsgjenkjenning og taleanalyse. Disse metodene mangler imidlertid ofte pålitelighet, spesielt når video- og lydkvaliteten er dårlig, og reiser også betydelige bekymringer rundt personvern, ifølge forskerteamet.

© Getty Images

Sanntidsrespons -

Ledningsevnen i huden, kan være en lovende løsning. Når vi opplever følelser, blir svettekjertlene mer aktive, noe som endrer den elektriske ledningsevnen i huden subtilt. Disse fysiologiske endringene skjer raskt, innen ett til tre sekunder, og gir nesten umiddelbar tilbakemelding på hvordan en person føler seg.

© Getty Images

Reagerer annerledes -

Studien fant at ulike følelser har unike mønstre i hvordan kroppen reagerer. Fryktresponsene varte lengst, sannsynligvis forankret i hvordan det å være på vakt mot fare, hjalp våre forfedre med å overleve, noe også forskerne bemerket.

© Shutterstock

Reagerer annerledes -

Studien fant at humor fikk folk til å reagere raskest, men disse reaksjonene varte ikke lenge. I følge forskerteamet, er årsaken ennå ikke fullt ut forstått, siden det ikke er mye forskning på hvordan hudens ledningsevne endres med humor og frykt.

© Shutterstock

Reagerer annerledes -

Følelser som lykke og tristhet var ganske like, noe forskerne kalte følelser tilknyttet familien, og forårsaket langsommere reaksjoner. De tror dette kan være nettopp på grunn av de motstridende egenskapene til de to følelsene.

© Shutterstock

Fremtidige bruksområder -

Selv om det ikke er perfekt, mener forskerne at å kombinere denne metoden med andre fysiologiske signaler, som hjertefrekvens og hjerneaktivitet, kan forbedre nøyaktigheten betydelig og akselerere bruken av dette i nye teknologier.

© Shutterstock

Aktuelle bruksområder -

Selv om ideen med en robot som overvåker følelsene dine gjennom svette kan virke uvanlig, eller til og med urovekkende for noen, er det kanskje ikke så stort sprang, med tanke på at vi allerede bruker enheter som smartklokker som logger forskjellige fysiologiske funksjoner.

© Shutterstock

Kan vi stole på målingene? -

Mens det primære fokuset til studien ikke var på robotikk, er de potensielle bruksområdene for systemer som klarer å respondere på menneskelige følelser enorme og lovende.

© Getty Images

Beroligende effekt -

Disse kan hypotetisk inkludere smartenheter som spiller beroligende musikk når de oppdager følelser som stress eller sinne.

© Getty Images

Koble sammen mennesker -

Andre applikasjoner kan inkludere systemer som starter videosamtaler med familie eller venner, eller kobler til strømmeplattformer for å foreslå innhold skreddersydd til brukerens aktuelle følelsesmessige tilstand.

© Shutterstock

Daglig støtte -

Det å gi proaktiv støtte til daglige rutiner, som noen ganger kan være en kilde til angst, for eksempel hyggelige påminnelser om medisinering eller trening, kan bidra til å bekjempe følelsen av isolasjon og forbedre velværet generelt.

© Getty Images

Sjelesørger -

Ved å reflektere over hvordan noen føler seg, selv om de ikke klarer å uttrykke det fullt ut, kan disse systemene gi verdifull informasjon for terapeutisk rådgivning. Videre kan de potensielt delta i empatiske samtaler, komme med trøstende ord og gi et lyttende øre.

© Getty Images

Tilpasse miljø -

Eksisterende automatisering i hjemmet, kan forbedres betraktelig ved å integrere følelsesregistrering. Dette vil tillate personlige justeringer, som belysning og temperatur, for å passe bedre til personer som opplever sensorisk overbelastning, stress eller angst.

© Shutterstock

Hjelpende hånd -

Emosjonelt tilpassede systemer kan potensielt identifisere situasjoner der noen sliter med å opprettholde riktig hydrering, ernæring og søvn, som alle er avgjørende for både fysisk og mentalt velvære.

© Getty Images

Coach i mindfulness -

Systemer forsterket med emosjonsfølende teknologi kan, når de oppdager et behov, tilby personlige avspenningsteknikker, for eksempel guidede meditasjoner eller dype pusteøvelser, for å lindre stress og angst.

© Getty Images

Kognitive funksjoner -

Proaktivt å ha disse enhetene til å dele historier, vitser eller trivia kan ikke bare stimulere kognitiv funksjon og gi underholdning, men også adressere potensielle følelser av ensomhet, en sentral bekymring for mange eldre og andre som lever isolert.

© Getty Images

Fortsatt kontroversielt -

Mens de etiske implikasjonene av KI, som analyserer menneskelige følelser fortsatt er gjenstand for debatt, erkjenner forskerne en økende etterspørsel etter teknologier som utleder emosjonelle tilstander fra fysiologiske signaler for å tilpasse tjenester.

© Getty Images

Pågående forskning -

De understreker viktigheten av ytterligere forskning, spesielt på ledningsevnen i huden, for å forbedre evnen til å gjenkjenne følelser.

Kilde: (Live Science)

© Getty Images