© Shutterstock

Slutt på sommeren -

Sommertiden varer frem til 27. oktober i Norge og i EU. I USA og i Canada avsluttes den på den første søndagen i november.

© Shutterstock

Ordningen med sommertid -

Europa, Canada og USA er faktisk unntakene. De fleste land har droppet sommertid. Faktisk er det bare rundt en tredjedel av verdens land som fortsatt bruker denne ordningen!

© Shutterstock

Forslag om avskaffelse av sommertid -

Mange forskere mener vi bør gå bort fra ordningen med sommertid. De begrunner det med at det har negative konsekvenser både for helsen og økonomien vår.

© Shutterstock

EUs sommertidsdirektiv -

Det er utarbeidet et forslag om å avskaffe sommertid innen 2026. Dette er et av de 12 forslagene i EUs program om tidsomstillinger, som ble lansert av Time Use Initiative.

© Shutterstock

Et politisk spørsmål -

I USA er dette temaet gjenstand for stor debatt. Utfordringene med å forskyve tiden to ganger i året er store og komplekse for de ulike delstatene, ifølge National Conference of State Legislatures.

© Shutterstock

Kronobiologenes synspunkt -

Britiske eksperter som forsker på biologiske rytmer, mener at selv en liten forskyvning på én time kan få store konsekvenser. De krever derfor å avskaffe sommertiden.

© Shutterstock

Problemet med å forskyve tiden -

Er det bare bortkastet tid å stille klokken én time frem og én time tilbake? Ekspertene mener at vår indre klokke – døgnrytmen – spiller en sentral rolle i denne debatten.

© Shutterstock

Døgnrytmer -

Døgnrytmer, som på fagspråket kalles cirkadiske rytmer, kontrollerer viktige funksjoner i kroppen. De hjelper oss med å kjenne når vi er sultne, tørste eller slitne.

© Shutterstock

Den biologiske klokken -

Ddøgnrytmen regulerer også kroppens temperatur og hormonproduksjon.

© Shutterstock

Søvn- og våkenhetsrytmen -

Søvn- og våkenhetsrytmen er den mest kjente cirkadiske rytmen hos mennesket. Hvis denne syklusen blir forstyrret, kan det påvirke søvnkvaliteten og den daglige funksjonen og prestasjonen vår.

© Shutterstock

Den indre klokken ute av takt -

Forskere påpeker at når vi forskyver klokken én time, kan det forstyrre søvnrytmen vår og skape en rekke problemer.

© Shutterstock

Økt risiko for kreft -

Sommertid har blant annet vært knyttet til økte tilfeller av visse typer kreft når vi forskyver klokken frem hvert år.

© Shutterstock

Økt risiko i tidssoner -

En studie fra US National Cancer Institute viser at risikoen for visse typer kreft kan være høyere avhengig av hvilken tidssone man bor i. Jo lenger vest man lever, desto større er risikoen for bl.a. leukemi og brystkreft.

© Shutterstock

Døgnrytmeforstyrrelser -

En forstyrret døgnrytme påvirker også risikoen for hjerte- og karsykdom, diabetes og overvekt.

© Shutterstock

Psykiske helseproblemer -

Forstyrret døgnrytme kan også føre til psykiske problemer som depresjon, bipolar lidelse, schizofreni og oppmerksomhetsforstyrrelser.

© Shutterstock

Biologisk ubalanse -

Mer generelt kan en forstyrret døgnrytme påvirke appetitt, spisevaner og metabolisme negativt.

© Shutterstock

Forstyrret arbeidsflyt -

Forstyrrelser i døgnrytmen er også forbundet med redusert prestasjon på jobb.

© Shutterstock

Farlig på veiene -

Ifølge en studie kan risikoen for dødsulykker i trafikken øke med opptil 6 % like etter at vi forskyver klokken én time frem.

© Shutterstock

I gammel tid -

Å tilpasse seg solens rytme er ikke noe nytt. Gamle sivilisasjoner delte også opp dagen i 12 timer uavhengig av årstid, og romerne brukte til og med en vannklokke (klepsydra) som et instrument til å måle tid med.

© Getty Images

Det første forslaget om å innføre sommertid -

Den moderne ordningen med sommertid ble foreslått av George Hudson (1867–1946) fra New Zealand i 1895, for å utnytte to ekstra timer med dagslys.

© Public Domain

Byer som ville ha mer sollys -

I 1908 ble Port Arthur og Fort William (som nå kalles Thunder Bay) i Ontario i Canada de første byene i verden som tok i bruk sommertid for å dra nytte av en ekstra time med sol.

© Public Domain

Et tiltak for energisparing -

Åtte år senere innførte det tyske keiserriket og Østerrike-Ungarn sommertid for å spare energi under første verdenskrig.

© Getty Images

Britisk sommertid -

Engelskmannen William Willett (1856–1915) fremmet ideen om britisk sommertid, slik at morgener fikk én time mindre dagslys og kvelder én time mer. Den ble introdusert i 1916, og ble også gjennomført i Norge.

© Getty Images

Standard Time Act -

USA innførte sommertid i sin Standard Time Act i 1918. Det ble gjort for å utnytte sollyset bedre og spare energi under krigen.

© Getty Images

Når vi stiller tiden tilbake -

Det å stille klokken én time frem om våren er kjent for å være negativt for helsen vår. Men hva skjer egentlig når vi stiller den én time tilbake?

© Shutterstock

Mindre søvn -

Vi unngår noe av morgenmørket når klokken stilles tilbake, men det forstyrret fortsatt døgnrytmen vår.

© Shutterstock

En times forskjell -

Når vekkerklokken ringer kl 8, tror den interne klokken din at den bare er 7. Dette kan forstyrre kroppen og skape problemer.

© Shutterstock

Tøff start på uken -

Det at det tilfeldigvis er mandag, gjør ikke saken lettere. Spesielt personer med høyt blodtrykk, kolesterol eller diabetes er ekstra sårbare.

© Shutterstock

Ingen grunn til bekymring -

Er du frisk og får nok søvn? Da trenger du ikke bekymre deg så mye om denne overgangsperioden.

© Shutterstock

Råd for bedre søvn -

Et tips er å legge seg og stå opp litt senere, for eksempel 20 minutter senere, noen dager før klokken stilles. Da blir det lettere å stå opp mandag morgen.

Kilder: (Pew Research Center) (Time Use Initiative) (NCSL) (Sleep Health Foundation) (NCI) (Association for Psychological Science) (Northern Ontario Travel) (Daily Mail) (British Sleep Society) 

© Shutterstock