© Getty Images

Opprinnelsen til ordet «taktikk» -

Ordet «taktikk» kommer fra det greske taxis, som betyr orden, ordning eller disposisjon. Fra dette ble begrepet taktikk avledet, kunsten å posisjonere soldater i rekke eller formasjon.

© Getty Images

Formasjoner på slagmarken -

Bysantinske soldater og kavalerister finpusset formasjonskunsten, ​​i tillegg til å utforme forskjellige former for våpenbruk.

© Getty Images

Falsk retrett -

I slaget ved Hastings i 1066, brukte hæren til hertug Vilhelm av Normandie taktikken med en falsk retrett, og fristet styrkene til kong Harald Godwinson av England, til å forlate sin sterke forsvarsposisjon for å forfølge fienden. Da klarte normannerne å snu og angripe sine angelsaksiske fiender i en svakere stilling.

© Getty Images

Flankemanøver -

Etter hvert som Middelalderen skred frem, ble taktiske kampformasjoner mer komplekse. For eksempel ble enkle eller doble flankemanøvrer, den klassiske taktikken som innebar å engasjere fienden i front mens de samtidig angrep fra én eller begge sider.

© Getty Images

Feltslag -

Strateger i Middelalderen, foraktet tradisjonell kunnskap og utviklet istedenfor nye krigføringsformer, for eksempel feltslag.

© Getty Images

Beleiringens epoke -

En av de mest vellykkede taktikkene utviklet under Middelalderen var beleiring.

© Getty Images

Beleiringstaktikker -

En beleiring refererer generelt til en militær operasjon for å omringe og avskjære et område eller en festning. Forsvareren er fanget i en posisjon (som et fort eller et slott, og noen ganger til og med en hel by) mens angriperen bombarderer, avskjærer og/eller barrikaderer dem utenfra.

© Getty Images

Berømte beleiringer -

Berømte beleiringer gjennom Middelalderen inkluderer blant annet beleiringen av Orléans i 1428 og beleiringen av Colchester i 1648 under den engelske borgerkrigen.

© Getty Images

Infanterifirkanten eller falanks -

En av de mest vellykkede taktikkene på slagmarken som noen gang er utviklet, var var å sette soldatene tett i tett i en firkant, en slags videreutviklet falanks. En tett kampformasjon brukt av infanterienheter som et forsvar mot kavaleriangrep, falanks ble brukt av grekere og romerne, men ble mer kjent under Napoleonskrigene, spesielt av britene under slaget ved Waterloo i 1815.

© Getty Images

Geriljakrigføring -

Begrepet «geriljakrigføring» kom først på banen under Den spanske uavhengighetskrigen 1800-tallet. Denne formen for ukonvensjonell krigføring involverte grupper av irregulære styrker, for eksempel opprørere, partisanere, paramilitært personell eller væpnede sivile som utførte sabotasje, terrorisme, mindre angrep eller hit-and-run-angrep.

© Public Domain

Geriljataktikk -

Taktikker i geriljakrig, innebærer vanligvis en langvarig, seig kamp mot fienden, ofte bak fiendens linjer. Ved å bruke skjulte og uortodokse metoder for å ødelegge for eksempel ammunisjon og drivstoffdepoter, militære installasjoner, utføre bakholdsangrep og angrep på forsyningslinjer. Nesten hver eneste konflikt fra midten av 1800-tallet og utover har vært med geriljahærer.

© Public Domain

Samlet ildgivning -

Med fremskritt innen våpenteknologi og bruken av musketter på midten av 1800-tallet, så fikk infanteristene større treffsikkerhet med disiplinert samlet ildgivning, gjerne avfyrt på kloss hold. Den effektive bruken av denne taktikken var tydelig under den amerikanske borgerkrigen, hvor begge sider tok i bruk skytterlinjer og samlet ildgivning.

© Getty Images

De fire elementene på slagmarken -

Militær taktikk involverer bruk av fire elementer som er nært beslektet: ildkraft, mobilitet, beskyttelse og overraskelsesmoment.

© Getty Images

Slaget ved Cambrai -

Slaget ved Cambrai i 1917 under første verdenskrig, kombinerte alle disse elementene. Etter et vellykket angrep fra britene for å ta den franske byen Cambrai, startet tyskerne en voldsom motoffensiv.

© Getty Images

Overraskende motangrep -

Tyskerne angrep under kraftig beskytning med artillerigranater og stridsgass. Lavtflygende fly ble deployert for å holde engelskmennene i skyttergavene, mens tyskerne infiltrerte de britiske stillingene. Hastigheten og tyngden til det tyske motangrepet overrasket selv de mest herdede forsvarerne av Cambrais.

© Getty Images

Taktisk fordel -

Under første verdenskrig kom også den mobile ildkraften fra stridsvogner og andre pansrede kjøretøy, som betydelig utvidet mulighetene til militære taktikere, ikke minst muligheten til å holde en fiende nede for å muliggjøre et avgjørende angrep.

© Getty Images

Blitzkrieg -

Under andre verdenskrig kom en skremmende ny taktikk fra Nazi-Tyskland: blitzkrieg. Blitzkrieg betyr bokstavelig talt lynkrig, og var en voldsom og overraskende kombinert offensiv av flere våpengrener.

© Getty Images

Psykisk krigføring -

Blitzkrieg skulle paralysere fienden og resultere i at fiendtlige styrker ble uorganiserte. Stupbomberen, kjent som Stuka, var spesielt godt egnet til formålet. Det var festet sirener til understellet som hylte når flyene angrep, britene kalte dem for Jericho trumpets, disse ble et propagandasymbol for tysk luftmakt.

© Getty Images

Propagandataktikk -

Propaganda og skremselspropaganda spilte en egen taktisk rolle på tvers av alle geografiske områder av krigen. Avbildet er et flyveblad som ble sluppet fra en amerikansk B-29 bombefly, som advarer om mulig bombing av Hiroshima og Nagasaki. Tusenvis ble kastet over begge byene, men japanske myndigheter valgte å ignorere trusselen.

© Getty Images

Kamikaze-piloten -

Istedenfor fortsatte Japan å deployere kamikaze-angrep der pilotene bevisst fløy inn i allierte krigsskip under de avsluttende stadiene av Stillehavskrigen. Selv ikke de mest fanatiske blant nazistiske flyvere, valgte å følge denne taktikken.

© Getty Images

Ruse de guerre -

Under Ardenneroffensiven, eller Battle of the Bulge, i et eksempel på det som er kjent som en ruse de guerre, ble tyske soldater tatt med amerikanske uniformer i forsøk på å  infiltrere amerikanske forsvarslinjer. Det er en taktikk som fortsatt brukes den dag i dag for å overliste fienden.

© Getty Images

Teppebombing -

Den første teppebombingen fra luften var bombingen av Barcelona ​i 1938, under den spanske borgerkrigen. Taktikken ble senere brukt av Luftwaffe under blitzen (angrepene på London spesielt). Mye senere, under Vietnamkrigen, slapp USA tre millioner tonn bomber over Nord-Vietnam – mer enn alle bombene som ble sluppet i Europa under andre verdenskrig.

© Getty Images

Agent Orange -

Det var også under Vietnamkrigen at amerikanerne sprayet enorme mengder av et kjemisk ugressmiddel kalt Agent Orange. Det var en taktikk brukt av USA for å rydde store områder av jungelen ved å effektivt forgifte floraen.

© Public Domain

Krigstaktikk i moderne tid -

Under Iran-Irak-krigen, som begynte i 1980, brukte irakerne en taktikk som først ble brukt under første verdenskrig ved å beskyte frontlinjen til fienden med en kombinasjon av granater og stridsgass. Det var en metode utviklet for å tvinge fienden til først å søke dekning og deretter forlate forsvarsposisjonen ved kvelning. Krigen ble avsluttet i 1988 med intakte grenser, mens tapstallene derimot var enorme på begge sider.

© Getty Images

Deteksjonstaktikk for mobiltelefoner -

Krigføring i det 21. århundre, er i stor grad drevet av teknologi. Den pågående krigen mellom Russland og Ukraina har sett at begge sider bruker mobiltelefoner for å bestemme hvor motstanderne befinner seg. Faktisk, blant andre hendelser, lettet sporing av mobiltelefoner det ukrainske angrepet i 2022 på russiske brakker i Makiivka.

© Getty Images

Dronekrig -

En annen taktikk brukt av begge sider ved begynnelsen av krigen mellom Russland og Ukraina, var bruken av droner til både rekognoseringsformål og bombing.

© Getty Images

Øyne på himmelen -

Israelske droner har også skapt store ødeleggelser i Gaza, der de benyttes både til angrep og rekognosering.

© Getty Images

Undergrunnstaktikk -

Det enorme nettverket av hemmelige, underjordiske tunneler som ble avdekket på Gazastripen, ble brukt til smugling og krigføring. Tunnelene gjorde det lenge mulig for Hamas-krigere å bevege seg fritt og uoppdaget, en taktikk som tidligere ble brukt av Vietcong under Vietnamkrigen.

© Getty Images

Personsøkere som eksploderer -

Den påståtte bruken personsøkere derimot, rigget av den israelske etterretningstjenesten Mossad, markerer en ny æra med krigføring i en region som er vant til mange tiår med voldelig konflikt.

© Getty Images

En ny æra innen krigføring -

I det dødelige angrepet eksploderte også sambandssett i hendene og på kropp til påståtte Hizbollah-operatører. Angrepsbølgen over hele Libanon har fått Hizbollahs sjef, Hassan Nasrallah, til å beskrive eksplosjonene som en mulig «krigserklæring».

Kilder: (CNN) (BBC) (Reuters) (Historie) (Britannica) (Western Front Association) (Commsrisk)

© Getty Images