© Shutterstock

Hvor kom de fra? -

Det antas at de tidligste dinosaurene var av søramerikansk opprinnelse, i en tid hvor alle klodens landmasser utgjorde ett kontinent, kalt Pangea. Etter hvert spredte dinosaurene seg utover hele verden.

© Shutterstock

Egg -

Forskere studerer dinosaurreir for å samle kunnskap om hvordan dinosaurene la egg og hvilke foreldrestrategier de brukte, basert på antall egg og måten de ble ordnet på i reiret.

© Reuters

Fotavtrykk -

Fotavtrykkene avslører dinosaurenes størrelse, måten de gikk på og hvor mange ben de hadde, og lengden på skrittene deres. Slik kan man beregne hvor raskt dinosaurene beveget seg.

© iStock

Andre funn -

Rester av ben, egg, tarminnhold og hudavtrykk sammenlignes med forskjellige levende dyr og selvsagt dinosaurskjelettene som er satt sammen og utstilt på museer.

© Reuters

Skjelett -

Paleontologer analyserer skjelett for å finne ut hvordan benrester passer sammen og hvordan de beveget seg. De benytter ofte kunnskap om anatomi og andre arter for å sette sammen fossilene.

© Getty Images

Skjelett -

Hvis de er heldige finner paleontologer godt bevarte rester som viser hvordan en dinosaur så ut da den døde. I slike tilfeller kan de se hvilke bein som lå ved siden av hverandre og hvordan leddene fungerte. På denne måten kan de rekonstruere skjelettet og lære om hvordan dinosauren beveget seg.

© Shutterstock

Beinrester -

Grove avtrykk og merker på beinet kan også brukes til å bestemme posisjonene til muskler, brusk og leddbånd.

© Shutterstock

Hva spiste de? -

Formen på dinosaurenes tenner har en klar sammenheng med kostholdet deres. Under et mikroskop kan man se slitasjemerker og riper på tennene, noe som gir ytterlige bevis på hva dinosauren spiste og hvordan.

© Shutterstock

Moderne teknologi hjelper oss å forstå mer -

CT-skanning (computertomografi) bruker roterende røntgenstråler for å bygge en 3D-modell av dinosaurenes indre og ytre anatomi. Denne metoden kan avsløre trekk ved skjelettet, for eksempel formen på hodet og luftsekkene som er funnet i mange dinosaurbein.

© Reuters

Fordeler ved CT-skanning -

De kan produsere virtuelle modeller av bein som kan utforskes på måter som ikke er mulig med ekte fossiler. Man kan benytte forskjellige dataprogrammer for å studere hva som skjer med en modell når den blir utsatt for ulike type krefter, for eksempel når den går, løper eller ødelegges.

© Shutterstock

Dinosaurer vokste veldig raskt -

Ved å skjære et tverrsnitt av en knokkel og legge den under et mikroskop, kan man telle vekststripene og finne ut alderen på dinosauren og hvor raskt den vokste. 

© Shutterstock

Pubertale dinosaurer -

Selv de største artene, som Tyrannosaurus Rex, er fullvokste før de er 30 år, og i likhet med mennesker vokser dinosaurene spesielt mye i tenårene.

© Shutterstock

Utseendet deres -

Noen fossiler er så godt bevart at man kan se bløtvev som hud, muskler og indre organer, og dette øker vår kunnskap om dinosaurbiologi.

© Reuters

Noen hadde rustning -

Fossilerte hudrester viser at noen dinosaurer hadde et panser av beinplater i den tykke lærhuden.

© Shutterstock

Noen hadde fjær -

Noen fossiler (bildet er en Caudipteryx) viser at mange kjøttspisende dinosaurer var dekket av tykke lag med fjær. Dette var en avgjørende vitenskapelig oppdagelse ...

...

© Reuters

Fugler er dinosaurer -

De siste 20 årene er det blitt bevist at fugler er små, kjøttspisende dinosaurer som etter hvert fikk fjær og lærte seg å fly!

© Reuters

Deler gener -

Fugler utgjør bare en liten gren av dinosaur-slektstreet, men de deler en direkte genetisk arv. Genene deres er dinosaurgener.

© Reuters

Filmen 'Jurassic Park' fikk mye riktig -

Forskere har funnet ut at nåtidens fugler har latente gener som kan danne tenner, og noen prøver å aktivere disse genene hos levende fugler. Det kan bli mulig å transformere fuglenebb til mer dinosaurlignende snuter, og kanskje også frembringe de lange halene!

© Reuters

Men hvordan endte det for dem? -

Dinosaurer døde ut for 66 millioner år siden, men de dominerte jorden i minst 160 millioner år før det. Til sammenligning viser de eldste funnene av menneskeslekten at de er omtrent seks millioner år, og moderne Homo sapiens utviklet seg i Afrika for bare rundt 200 000 år siden.

© Shutterstock

Mystisk masseutryddelse -

På grensen mellom krittperioden og paleogen ble tre fjerdedeler av livet på jorden utryddet. Paleontologer har slitt med å finne ut hva som skjedde, men de har kommet frem til to dominerende teorier ...

© iStock

Første teori: Dødelig meteor -

I 1980 argumenterte Luis Alvarez (fysiker) og sønnen Walter (geolog) for at en meteor på størrelse med et fjell kolliderte med jorden for 66 millioner år siden. Atmosfæren ble fylt med gass, støv, og rusk som endret klimaet på en drastisk måte.

© Reuters

Begrunnelsen -

Det ble påvist en overraskende stor mengde av metallet iridium i den geologiske grensen hvor det er funnet dinosaurfossiler. Iridium er vanligere i meteoritter enn i mineraler fra jorda.

© Reuters

Ytterligere bevis -

Forskere klarte å knytte masseutryddelsen til et enormt nedslagskrater på Yucatánhalvøya i Mexico. Chicxulub-krateret har en diameter på omtrent 150 kilometer.

© Getty Images

Det var en dødelig hendelse -

Det ble tatt boreprøver av krateret, og det ble påvist at nedslaget hadde vært kraftig nok til å sende enorme mengder fordampet stein og gasser høyt opp i atmosfæren, og senere regnet det ned igjen som bittesmå glassbiter kalt tektitter. Disse ble funnet med dinosaurfossilene.

© Getty Images

Konkurrerende teori: Vulkanutbrudd på jorden -

Noen forskere har avfeiet meteoritthypotesen, og mener at et vulkanutbrudd er en mer sannsynlig årsak. De begrunner det med at de eldgamle vulkanske lagene i India, kjent som Deccan traps, stemmer overens med dinosaurutryddelsen på slutten av krittperioden. Vulkanutbruddet slapp ut enorme mengder lava for mellom 60 og 65 millioner år siden. 

© Reuters

Lignende utslipp av dødelige gasser -

I dag dekker denne vulkanske bergarten nesten 518 000 kvadratkilometer og lagene kan være over 1828 meter tykke. En slik hendelse ville ha sluppet ut enorme mengder skadelige gasser som hadde påvirket klimaet på jorden på en dramatisk måte.

© Reuters

Mer bevis -

Noen studier viser at jordens temperatur hadde endret seg før meteorittkatastrofen inntraff, og at dinosaurene allerede hadde begynt å dø ut. Vulkanutbrudd er også mye vanligere enn gigantiske meteorangrep.

© iStock

En kombinasjon av de to teoriene -

Dinosaurene hadde ingen sjanse mot verken vulkanutbruddet eller meteoritten!

Se også: I fotsporene til kjempene – hvor i verden kan man se spor etter dinosaurer.

© Getty Images