© iStock

Sunt kosthold fra bærekraftige matsystemer - En rapport publisert av EAT-Lancet Commission on Healthy Diets From Sustainable Food Systems, advarer mot den "enorme utfordringen" menneskeheten står ovenfor med å sikre den stadig voksende befolkningen sunn mat fra bærekraftige matsystemer.

© Shutterstock

Verdens økonomiske forum - Initiativet fremmes av World Economic Forum.
Organisasjonen oppfordrer alle til å gå på planetarisk helsekost for å redde verden.

© Shutterstock

Planetarisk helsekost - Den planetariske helsekosten innebærer et skifte mot et plantebasert kosthold, utviklet for å besvare spørsmålet om hvordan vi skal kunne produsere mat til 10 milliarder mennesker - uten å ødelegge planeten - innen 2050.

© Shutterstock

EAT - EAT er en global, ideell stiftelse etablert av Stordalen Foundation, Stockholm Resilience Center og Wellcome Trust. Målet er å katalysere en forandring i matsystemet.

© Shutterstock

Globalt initiativ - EAT kobler partnere på tvers av vitenskap, politikk, næringsliv og sivilsamfunnet, for å oppnå fem presserende og radikale forandringer innen 2050.

© iStock

Fem forandringer - Dette er: flytt verden over på et sunt, velsmakende og bærekraftig kosthold, tilpasse prioriteringer av matsystemer for mennesker og planeten, produsere mer av riktig mat fra mindre, beskytte land og hav, redusere matsvinn og avfall radikalt.

© Shutterstock

Utfordringen - Det er en ambisiøs oppgave, fordi slik som vi for øyeblikket "vokser, transporterer, spiser og sløser med mat, skader miljøet", heter det i rapporten.

© Shutterstock

Hva er bra, hva er dårlig? - Videre kan "for mye av noen matvarer være skadelig for helsen vår".

© Shutterstock

Bærekraftig - Forskere mener at de har kommet frem til hva man skal spise for å kunne sikre bærekraftig mat til alle, og oppfordrer folk til å gå over til planetarisk helsekost

© Shutterstock

Hva kan vi gjøre? - Så, hva kan vi gjøre som enkeltpersoner for å sikre planetens helse innen 2050? Ifølge forskerne er det følgende hva man skal spise - og hvordan man skal spise - for å sikre bærekraftig mat til alle ...

© Shutterstock

Litt kan man unne seg - Du kan ha en burger i uken.

© Shutterstock

Liten porsjon - Men her er forbeholdet. "Den viktigste endringen i mye av det vestlige kostholdet [må være] forbruket av rødt kjøtt, og må reduseres til bare 14 g om dagen, noe som tilsvarer 30 kalorier. Dette tilsvarer omtrent en munnfull av en typisk mørbradbiff", sier rapporten.

© Shutterstock

Fleksitarisme er svaret - Interessant nok anbefaler EAT-Lancet-Commission et skifte mot fleksitarisme i stedet for vegetarianisme eller veganisme, og sier: "Mange befolkningsgrupper fortsetter å ha betydelige problemer med underernæring, og det kan være vanskelig å skaffe tilstrekkelige mengder mikronæringsstoffer fra plantebaserte matvarer".

© Shuuterstock

Fisk to ganger i uken - Du kan ha to porsjoner fisk per uke. Fisk, som er en vesentlig del av det japanske og asiatiske kostholdet, bør begrenses til 28 g daglig, anbefaler kommisjonen.

© Shutterstock

Ett egg eller to? -

Ett eller to egg er kommisjonens anbefalte ukentlige inntak.

© Shutterstock

Melk hver dag - Men vi kan drikke ett glass melk...

© Shutterstock

Ost, er du snill - ... eller spis litt ost hver dag.

© Shutterstock

Fingrene på belgfruktene - Belgfrukter, som inkluderer bønner, linser og erter, bør være hovedkilden til protein.

© Shutterstock

Bli nøttegal! - Nøtter, inkludert valnøtter, mandler, hasselnøtter og cashewnøtter, er også gode kilder til plantebasert protein, fiber og sunt fett.

© Shutterstock

Største porsjon - Faktisk, bør grønnsaker utgjøre mesteparten av  måltidene dine (minst halvparten —300 g pr. dag).

© Shutterstock

Vær forsiktig med stivelse - Kommisjonen påpeker imidlertid at stivelsesholdige grønnsaker, inkludert poteter og kassava - en gjenganger i afrikanske land - bør begrenses til bare 50 g om dagen.

© Shutterstock

Minste porsjon - Mettet fett, for eksempel oljer, bør utgjøre den minste delen av et måltid, bare 11,8 g.

© Shutterstock

Fruktskål - Halvparten av hvert måltid skal inneholde frukt av noe slag ...

© Shutterstock

Frokostblanding - ... og en tredjedel skal være fullkornsprodukter.

© Shutterstock

Forebyggbare dødsfall - Det å spise på denne måten ville forhindre 11 millioner dødsfall i året. Det tilsvarer 19-24% av de totale dødsfallene blant voksne, bemerker Verdens økonomiske forum.

© iStock

Sunnere livsstil - Hvis du overholder kommisjonens anbefalinger, vil det bidra til å redusere kostholdsrelaterte tilstander som hjerteinfarkt, hjerneslag og kreft.

© iStock

Sunnere planet - Det vil også bidra til å takle den globale oppvarmingen.

© Shutterstock

Klimagass - I 2006 konkluderte en FN-rapport med at kjøttproduksjonen var ansvarlig for 18% av klimagassutslippene — mer enn transport!

© Shutterstock

Beskytter dyrelivet - Det å følge EATs retningslinjer vil kunne bidra til å beskytte dyrelivet. Kommisjonen oppfordrer til null utvidelsespolitikk av nytt jordbruksland på bekostning av naturlige økosystemer og artsrike skoger, siden matsystemer er den største årsaken til tap av biologisk mangfold.

© iStock

Ødeleggelse av habitat - Det å rydde land for å dyrke avlinger ødelegger naturlige habitater.

© iStock

En advarsel - Avsluttningsvis kommer EAT-Lancet-rapporten med denne advarselen: "Et usunt kosthold utgjør nå en større risiko for sykdom og død, enn usikker sex, alkohol, narkotika og tobakksmisbruk sammenlagt".

© Shutterstock

På tide å handle -

Vil du forandre på hva du spiser for å redde miljøet?

Se også: De helbredende egenskapene i supermat

© Shutterstock