De mørke hemmelighetene dyrehagene ikke vil at du skal vite om - Folk elsker å se ville dyr på nært hold, det å tilbringe dagen i dyrehagen er en populær aktivitet for folk alle aldre.

Men det skjer en del bak kulissene i dyrehagene rundt om i verden. Gjennom de neste bildene kan du lære flere fakta om dyrene i fangenskap, og om hva som skjer i dyrehagen.

© iStock

Levetid - Dyrene lever gjerne lengre ville enn de gjør i fangenskap.

© iStock

Levetid - Elefanter og spekkhoggere lever bare en brøkdel av hva de vanligvis gjør i det fri. Elefanter for eksempel lever i gjennomsnitt 30-50 år mindre i fangenskap. Spekkhoggere kan leve til de blir 100 ute i havet, men i fangenskap overlever de gjennomsnittlig bare i 14 år.

© iStock

Du kan bli syk - Hvis det er lov til å klappe dyrene i dyrehagen, da må du være forsiktig! Dyr som oppbevares på denne måten kan overføre salmonella, e-coli og andre sykdommer.

© iStock

Panda - For å kunne holde pandaer i fangenskap, må utenlandske dyrehager leie dyret fra kinesiske myndigheter i ti år. Årlig leie er nærmest en million dollar, og hvis pandaen dør på grunn av menneskelige feil får du en heftig bot på 400 000 dollar, i følge Mental Floss.

© iStock

Zoochosis - Mange dyr i dyrehagen lider av zoochosis, definert som atypisk adferd blant dyr som holdes i langvarig fangenskap.

© iStock

Zoochosis - Lidelsen merkes ved flere typer symptomer inkludert: adferdsgjentakelse, overdrevent pelsstell, stressreflekser og til og med selvskading. 

© iStock

Zoochosis - Dyrene blir medisinert for å bekjempe noen av adferdsproblemene tilknyttet zoochosis.

© iStock

Zoothanasia - Når dyrehager med begrenset kapasitet har et overskudd av dyr, så gir de enten dyrene prevensjonsmidler for å hindre flere fødsler, eller så blir de steriliserte.

© iStock

Zoothanasia - I flere dyrehageprogram tillates dyrene å parre seg. Når avkommet har blitt tilstrekkelig gamle, blir de sterilisert, solgt eller gitt som fôr til andre dyr i dyrehagen.

© iStock

Avkom - Andre kan selges til jakt-rancher, dyrebutikker, sirkus eller forskningslaboratorier.

© iStock

Bryter seg ut - Mange av dyrene forsøker å bryte seg ut av stengslene, der primater ofte lager de mest oppfinnsomme fluktmetodene, noen har bygget stiger av trestokker, mens andre har blitt kjente for å demontere videokameraer.

© iStock

Dyrereservat - Organisasjoner som kaller seg selv dyrereservat eller rehabiliteringssentre kan skryte på seg noe de ikke er. Alle virksomheter kan kalle seg et reservat, ettersom det ikke finnes reguleringer i bruk av det ordet.

© iStock

Vanskelige besøkende - Ansatte ved dyrehagen informerer hverandre om besøkende via samband. De som hele tiden bryter reglene, slik som å kaste ting inn i innhegningene eller slå på glasset, kan risikere å bli kastet ut av sikkerhetsvakter.

© iStock

Innavl - Innavl er et stort problem i mange dyrehager. Denne praksisen kan forårsake mentale og fysiske plager, dødfødsler og misdannelser. For eksempel, den hvite tigeren er resultatet av innavl og mange tigerunger fødes med misdannelser.

© iStock

Stressende transport - Det å overføre dyr mellom forskjellige dyrehager krever mye papirarbeid. Mange dyrehager omgår reglene ved å fange ville dyr.

© iStock

Karantene - Mange dyrehager insisterer på at dyrene skal være minst 30 til 60 dager i karantene for å overvåkes for parasitter og sykdommer.

© iStock

Fôring - Dyrene fôres ofte med et kosthold av bearbeidet mat. Som et resultat får visse dyr, tigere for eksempel, tannproblemer og angst fordi de ikke kan jakte sin egen mat.

© iStock

Fôrutgifter - Mange av de store dyrene krever flere hundre kilo mat om dagen, en stor utgiftspost for dyrehagene. Den daglige kostnaden med å fôre en elefant for eksempel, ligger rundt 15 000 dollar. Speisialdietter, slik som bambus til pandaer, kan også øke utgiftene ettersom, voksne individer kan spise mellom 10 og 20 kilo om dagen.

© Shutterstock

Overvektige dyr - De fleste dyrene i dyrehagen er overvektige ettersom de fôres jevnlig, og ikke får tilstrekkelig med aktivitet for å holde kroppsvekten under kontroll.

© iStock

BBC -undersøkelse - I følge informasjon postet på freedomforanimals.org, fant en BBC-undersøkelse ut at 35 % av dyrene var døende ved SEA LIFE -sentre i Storbritannia (verdens største akvariekjede). I tillegg viste freedomforanimals egne undersøkelser av bare 2,5 % av artene som holdes i fangenskap i SEA LIFE -akvarier er truet.

© iStock

Bevaring - Det er oftere dyrere å ha dyr i fangenskap enn å bevare og beskytte de naturlige ville habitatene. Nettstedet safe.org poengterer at det er 50 ganger dyrere å holde en elefant i fangenskap, enn å beskytte dyrene som lever vilt.

© Shutterstock

Myter - De fleste dyrene blir aldri sluppet tilbake til naturen etter å ha vært i fangenskap. Mangel på ordentlig sosialisering og utvikling av ferdigheter (slik som å jakte eller å unngå rovdyr) betyr at dyrene ikke vil klare seg i naturen.

© Shutterstock

Mange dyr som ikke vises frem - Mange dyr oppbevares uten at de vises frem til publikum. Disse dyrene inkluderer ungdyr, mindre dyr slik som reptiler, fugler og dyr som bor akvarium. En av årsakene til dette er at det gjennomføres private omvisninger uten at dyrene som vises frem for offentligheten må flyttes.

© Shutterstock

Nattdyr - Nattdyrene får justert døgnrytmen. De bor i spesielle innhegninger der kraftig kunstig lys slås på om natten, mens innhegningene om dagen bare er svakt opplyst.

© iStock

Pingviner - Pingviner har et rykte på seg for å være en av de minste dyrene i dyrehagen. Avføringen, kjent som guano, lukter stramt.

© iStock

Aktiviteter - I et forsøk på å stimulere dyrene, implementerer dyrehagene såkalte aktivitetsprogrammer. Dyrepassere bytter ut leker i innhegningene, og dyrene får gjerne en ny hindring eller en eller annen gjenstand å utforske.

© iStock

Hensikt med besøket - En undersøkelse om hvordan besøkende oppførte seg i dyrehagene i USA, viste at 86 % gikk til dyrehagene for å slappe av, mens 6 % gikk ditt av pedagogiske grunner.

© iStock