Den ikoniske sangeren ble født 25. mars 1942
Elvis Presley regnes fortsatt som en av de mest betydningsfulle kulturpersonene i forrige århundre. Og selv i dag, nesten femti år etter hans død, er Presleys innflytelse på musikk fremdeles betydelig. Gjennom hele livet omgav han seg med en gruppe venner og medarbeidere, en indre krets av fortrolige som ble kjent som Memphis-mafiaen. Noen av disse kameratene hadde han kjent siden videregående, andre møtte han i militæret. Flere kan nok best beskrives som medløpere.
Etter hvert som Presleys berømmelse vokste, vokste også innflytelsen gruppen hadde over sin berømte arbeidsgiver. De fulgte ham overalt, og Elvis ble sjelden sett alene. Etter hvert ble Memphis-mafiaen sett på som en negativ kraft med usunn kontroll over Elvis. Og det skulle bare bli verre.
Klikk deg videre i galleriet for å lese mer om vennene Elvis senere anklaget for svik.
Memphis-mafiaen var en sammensveiset krets av venner, medarbeidere og ansatte rundt Elvis Presley. På bildet sammen med Elvis ser vi kjernemedlemmer av gruppen: Billy Smith, Lamar Fike, Jerry Schilling, Elvis' far Vernon Presley, Charlie Hodge, Sonny West, George Klein og Marty Lacker. Sittende foran er Dr. George Nichopoulos, Elvis og Red West. Også til stede er sheriffene Bill Morris og Roy Nixon. Gruppen hadde nettopp blitt tildelt honorære skilt som politibetjenter.
I starten av karrieren i 1954 omgav Elvis seg med mennesker han oppfattet som pålitelige, lojale og respektfulle. Gruppen begynte med fettere, Junior og Gene Smith, som fulgte ham overalt, sammen med hans venn fra videregående, Red West.
I de tidlige dagene var det ingen stor gjeng, bare noen få kamerater som den unge, fremadstormende stjernen hang med for å dele vitser og samtaler. Men etter hvert som berømmelsen vokste, ble Elvis omringet av den første bølgen av det som senere skulle bli kjent som Memphis-mafiaen.
Utslitt etter en konsert i Minneapolis i juni 1956 sank Presley ned på knærne og fikk en nakkemassasje av en gammel kamerat fra hjembyen, Edward Thornton fra Tupelo, Mississippi.
Blant Presleys nærmeste venner var George Klein. Han møtte Elvis allerede i åttende klasse på Humes High School i Memphis, og de forble venner helt frem til Presleys død i 1977. Klein hadde en lang og vellykket karriere som plateprater på radio og som TV-personlighet i Memphis.
Mot slutten av 1950-tallet hadde Elvis Presley blitt et verdensomspennende musikalsk fenomen. Følget hans vokste, men var fortsatt beskjedent, bare en liten håndfull betrodde fortrolige som hjalp til med å holde ivrige fans på avstand når de trengte seg på for å få autografer.
Elvis Presley ble innkalt til militærtjeneste i den amerikanske hæren i 1958. Han tjenestegjorde som aktiv soldat i to år. Her blir Presley tatt i ed den 24. mars 1958 ved Fort Chaffee.
Mens han gjorde sin plikt for onkel Sam, møtte Elvis Joe Esposito på en militærbase i Friedberg i Vest-Tyskland. De ble raskt nære venner for livet, og Esposito ble etter hvert Presleys turnéleder.
Mens han var i hæren, gjenopptok Elvis også kontakten med Charlie Hodge. De to møttes første gang i 1955, da Hodge, som var musiker, spilte med en gospelkvartett. Senere ble Hodge både scenemester og musiker for The Elvis Presley Show da Elvis vendte tilbake til liveopptredener i 1969.
I mars 1960 ble Elvis Presley offisielt dimittert fra hæren. Red West hadde jobbet for Elvis som kamerat, sjåfør og livvakt siden 1955. Da Elvis var tilbake i rampelyset, ble Red West en sentral del av Memphis-mafiaens andre inkarnasjon.
På 1960-tallet trakk Elvis Presley seg tilbake fra livekonserter for å satse på Hollywood. Hans faste livvakter ble ofte fotografert tett rundt ham, iført mørke solbriller, mens fans flokket seg rundt filmsettene. Det var i denne perioden mediene begynte å kalle følge hans for Memphis-mafiaen. Bruken av svarte limousiner med sotede vinduer bidro ytterligere til at kallenavnet festet seg.
Joe Esposito var forlover sammen med Marty Lacker da Elvis giftet seg med Priscilla Beaulieu i Las Vegas 1. mai 1967. Espositos kone, Joanie, var forlover, mens brudens søster, Michelle Beaulieu, var brudepike.
Både Sonny og Red West spilte roller i flere av filmene til Elvis. De ble også hyret inn som stuntmenn. I tillegg skrev Red West sanger for Elvis, blant annet That's Someone You Never Forget, som kom ut på albumet Pot Luck with Elvis i 1962, og You'll Be Gone, en låt han skrev sammen med Charlie Hodge, som ble utgitt på soundtrack LP-en til Girl Happy i 1965.
Etter suksessen med TV-konserten 68 Comeback Special, kunngjorde Elvis Presley comeback til konserter. Dette gjorde han på en pressekonferanse i Las Vegas i august 1969, flankert av Joe Esposito, faren Vernon, Lamar Fike og Sonny West.
Gjennom 1970-tallet fikk de faste medlemmene av Memphis-mafiaen: Red West, Sonny West, Charlie Hodge og Joe Esposito – selskap av en rekke andre på lønningslisten, blant dem Alan Fortas, Lamar Fike, Richard Davis, Marty Lacker, Jimmy Kingsley, «Chief» Ray Sitton, Jerry Schilling, Mike Keeton, Dave Hebler, Sam Thompson og mange flere.
Memphis-mafiaen var nå på høyden av sin makt og innflytelse. Charlie Hodge var blitt et fullverdig medlem av bandet til Elvis. Han spilte gitar, sang harmonier med Elvis, og ga ham skjerf og drikke under konsertene.
Andre medlemmer hadde også spesifikke oppgaver. Lamar Fike hadde ansvaret for scenebelysningen, mens Marty Lacker fungerte som en slags formann som holdt orden på resten av gjengen. Jerry Schilling ga råd om hvilket lydutstyr andre artister brukte, og Billy Smith var en altmuligmann, en klassisk «potet» som gjorde litt av alt.
Kjendisinnflytelsen til Elvis var så stor at han ba om, og fikk, audiens hos USAs president Richard Nixon i desember 1972. Med ham til Det hvite hus fulgte Sonny West og Jerry Schilling.
Memphis-mafiaen var etter hvert nesten like kjent i byen som Frank Sinatras «Rat Pack». Medlemmene festet, omga seg med kjendiser og beskyttet Elvis mot uønsket innblanding. For mange utenforstående fremsto imidlertid Memphis-mafiaen som en gruppe med uheldig og usunn innflytelse over sin herre og mester.
På det meste jobbet over tjue menn for Elvis. De bodde sammen og spiste sammen, og noen nøt til og med godt av å bo under samme tak som Elvis, ettersom de fikk innkvartering i den berømte herskapsboligen Graceland.
Midt på 1970-tallet begynte den internasjonale populariteten å avta. Han hadde fortsatt en lojal fanskare, men musikkverdenen beveget seg videre. Presleys kulturelle betydning ble satt under lupen ettersom platesalget hans sank.
Den raske økonomiske nedturen etter 1973, skyldtes delvis skilsmissen fra Priscilla. I tillegg tømte manageren Tom Parker kassene med sin ekstreme andel av Presleys inntekter. Det måtte kuttes i utgiftene, og Vernon Presley, som ofte hadde gitt uttrykk for misnøye med enkelte medlemmer av sønnens følge, ønsket å redusere lønnskostnadene for sikkerhetsstaben.
Presleys helse var også grunn til bekymring. Han gikk betydelig opp i vekt og ryktene gikk om en økende avhengighet av reseptbelagte medisiner.
I juli 1976, da utgiftene var ute av kontroll, tok Vernon Presley avgjørelsen om å sparke Sonny og Red West uten særlig seremoni. En annen livvakt, Dave Hebler, ble også sagt opp.
West-brødrene, sammen med Dave Hebler, skrev senere en såkalt «avsløringsbok» om Elvis med tittelen Elvis: What Happened? Boken beskrev forholdet mellom sangeren og de tre mennene, og tok for seg hendelser knyttet til hans privatliv, rusmisbruk og musikalske karriere. Elvis Presley døde den 16. august 1977, såret og med en følelse av svik fra dem han tidligere hadde kalt sine venner.
Kongen av rock 'n' roll ble lagt til hvile den 18. august. Blant kistbærerne i begravelsen var medlemmer av Memphis-mafiaen: Billy Smith, Gene Smith, Joe Esposito, Lamar Fike, George Nichopoulos, Charlie Hodge, Jerry Schilling og George Klein.
Lojal til det siste hjalp Joe Esposito en sørgende Vernon Presley bort fra krypten etter seremonien. Elvis ble senere gravlagt på nytt i hagen ved Graceland.
Etter at Elvis døde, satset Red West videre på skuespillerkarrieren, med en viss suksess. Han døde 18. juli 2017, 81 år gammel.
Etter 1977 deltok Sonny West i en rekke dokumentarer, skrev flere bøker og dukket opp på Elvis-relaterte arrangementer og samlinger, der han fortalte åpent om tiden han jobbet for Presley og deres forhold. Han døde 27. mai 2017.
Charlie Hodges liv og karriere etter Elvis Presley ble dedikert til den avdøde musikklegenden, og reiste verden rundt årlig for å snakke på Elvis Presley-arrangementer og noen ganger fremføre musikk. Han døde av kreft 3. mars 2006.
Dr. George C. Nichopoulos, den private legen, bekreftet sangerens død under en pressekonferanse på sykehuset den 16. august 1977. Nichopoulos ble senere tiltalt for 14 tilfeller av å ha skrevet ut for mye medisiner til Elvis Presley. I 1980 fant Tennessee Board of Medical Examiners ham skyldig etter tiltale og ga ham tre måneders suspensjon av lisensen samt tre års prøvetid. Han døde 24. februar 2016.
Joe Esposito tilbrakte resten av livet som forfatter og utgiver av flere bøker om Elvis. Som et av de mest respekterte tidligere medlemmene av Memphis-mafiaen, fungerte Esposito som konsulent for en rekke Elvis-prosjekter og ble ansett som en av de mest pålitelige kildene om livet til og karrieren til rockelegenden. Han døde 23. november 2016.
Jerry Schilling jobber i dag som talentmanager. Blant klientene var datteren til Elvis, avdøde Lisa Marie Presley. Også Schilling har skrevet bøker om sin tid som medlem av Memphis-mafiaen, i hoffet til kongen av rock 'n' roll.
Kilder: (History-of-Rock) (Elvis History Blog) (Graceland) (The New York Times)
Memphis-mafiaen og grepet de hadde på Elvis Presley
Kjernegruppen som holdt seg rundt Elvis gjennom hele karrieren
KJENDIS Musikk
Elvis Presley regnes fortsatt som en av de mest betydningsfulle kulturpersonene i forrige århundre. Og selv i dag, nesten femti år etter hans død, er Presleys innflytelse på musikk fremdeles betydelig. Gjennom hele livet omgav han seg med en gruppe venner og medarbeidere, en indre krets av fortrolige som ble kjent som Memphis-mafiaen. Noen av disse kameratene hadde han kjent siden videregående, andre møtte han i militæret. Flere kan nok best beskrives som medløpere.
Etter hvert som Presleys berømmelse vokste, vokste også innflytelsen gruppen hadde over sin berømte arbeidsgiver. De fulgte ham overalt, og Elvis ble sjelden sett alene. Etter hvert ble Memphis-mafiaen sett på som en negativ kraft med usunn kontroll over Elvis. Og det skulle bare bli verre.
Klikk deg videre i galleriet for å lese mer om vennene Elvis senere anklaget for svik.