Dette er verdens vanskeligste destinasjoner å reise til
I 1947, ble byen Gorizia plutselig delt mellom Italia og Slovenia. Over natten ble de som bodde der delt i to forskjellige land. Den plutselige splittelsen skapte to byer, Gorizia og Nova Gorica, to steder som forble adskilt i mange, mange år. Da Slovenia ble medlem av EU i 2004 ble grensen mellom den todelte byen oppløst. Nå, for aller første gang, vil de to byene gjenforenes i 2025, som den første transnasjonale europeiske kulturhovedstaden, noe som gir besøkende en mulighet til å besøke to byer for prisen av én. Men hva førte til denne merkelige delingen i utgangspunktet?
Klikk deg gjennom for en forhåndsvisning av hva du kan forvente og finn ut navnet på den tyske byen som også deler utmerkelsen som Europeisk kulturhovedstad.
I 2025 skal Gorizia og Nova Gorica gjenforenes som den første transnasjonale europeiske kulturhovedstaden.
Gorizia ligger nordøst i Italia ved foten av de julianske alper, på grensen til Slovenia.
Nova Gorica ligger i den tradisjonelle regionen i slovenske Littoral vest i Slovenia, som grenser til Italia.
Før, og i mange århundrer, var Nova Gorica og Gorizia én by. I 1947 ble de imidlertid splittet i to byer.
Mens Gorizia stort sett beholdt middelalderstilen, tok en ny byutvikling form på den andre siden av grensen mellom Italia og Slovenia. Med modernistisk design, fikk byen navnet Nova Gorica. Men hva førte til denne plutselige splittelsen?
En gang hovedstaden i det habsburgske kongeriket Görz-Gradisca, var Gorizia åsted for harde kamper under første verdenskrig, etter at Italia gikk inn i konflikten på alliert side i 1915 og tok til våpen mot Østerrike-Ungarn.
Italiensk infanteri gikk inn i Gorizia i 1916 under slagene ved Isonzo, en rekke voldsomme kamper som ble utkjempet langs den italienske fronten mellom juni 1915 og november 1917.
De seirende italienerne samlet hundrevis av østerrikske soldater som krigsfanger og marsjerte dem triumferende gjennom byen. Triumfen ble imidlertid kortvarig.
Under offensiven ved Caporetto, knuste sentralmaktene i det tyske riket, Østerrike-Ungarn, det osmanske riket og Bulgaria den italienske andre armé. Gorizia kom igjen under østerriksk-ungarsk kontroll, og denne gangen ble italienske krigsfanger paradert gjennom gatene.
Etter krigen erklærte slovenske nasjonalister ensidig en uavhengig stat av slovenere, kroater og serbere. Hapsburg-lojalister forlangte at regionen skulle regjeres under Østerrike-Ungarn. Gorizia ble en omstridt by. I november 1918, okkuperte italienske styrker nok en gang byen og oppløste umiddelbart de to konkurrerende fraksjonene og innførte sin egen sivile administrasjon.
Etter at det tyske tredje riket falt, okkuperte den jugoslaviske hæren Gorizia. Senere kom partisanene til Josip Broz Tito inn i byen. Det fulgte en brutal periode med undertrykkelse, med hundrevis av italienske sivile og militære som mål. Etter hvert ble kontrollen over byen overlevert til de allierte, som styrte byen i mer enn to år midt i voldsom etnisk og politisk uro.
Paris-traktaten mellom Italia og de allierte ble undertegnet 10. februar 1947, og avsluttet formelt fiendtlighetene mellom partene. Demobiliserte italienske soldater strømmet inn i byen.
I september 1947 ble Gorizia tildelt Italia. Nasjonalflagget ble raskt heist over byen fra det gamle slottet.
I henhold til avtalen ble imidlertid flere perifere distrikter i Gorizia kommune overlevert til Den føderale folkerepublikken Jugoslavia, sammen med det store flertallet av den tidligere provinsen Gorizia.
Landegrensen ble trukket opp like ved sentrum nær jernbanestasjonen, og delte effektivt Gorizia. I 1948 begynte myndighetene i den sosialistiske republikken Slovenia, med Titos velsignelse, å bygge en ny by de kalte Nova Gorica på deres side av grensen.
I de neste 40 årene, gjennom hele den kalde krigen, ble situasjonen i Gorizia noen ganger sammenlignet med den i Berlin. Italia og Jugoslavia hadde imidlertid alltid et godt forhold når det gjaldt den delte byen, men med oppløsningen av Jugoslavia på begynnelsen av 1999-tallet, forble grensen skillet mellom Italia og Slovenia frem til Slovenia undertegnet Schengen-avtalen 21. desember 2007.
Gorizia slott, fungerer som byens gamle hjerte. Festningen dateres tilbake til 1000-tallet og ligger på en høyde høyt over gamlebyen.
Løkkuplene på jesuittkirken i Gorizia, ruver over det gamle torget. Kirken ble fullført i 1725, og er det oppkalt etter Ignatius av Loyola, som sammen med seks andre prester grunnla Jesuittordenen.
Det rikt dekorerte interiøret i kirken er absolutt verdt å besøke, med sine altere og skulpturer i marmor og møbler i intarsia.
Det andre kirkelige trekkplasteret i Gorizia, er katedralen. Selv om den står på fundamenter fra 1300-tallet, er det du ser i dag i stor grad gjenoppbygd etter skader påført under første verdenskrig. Den ganske beskjedne fasaden avspeiler et interiør forsterket av vakre og elegante engler avbildet i taket i St. Acathius -kapellet.
Som et spyd gjennom dette elegante torget, ligger grenselinjen som skiller Gorizia fra Nova Gorica. Jernbanestasjonen i Nova Gorica, ligger i den østlige enden av torget, på den slovenske siden.
En metallplakett, som ble lagt ned i 2004 midt på torget markerer grensepunktet, en gang splittet en piggtråforsterket mue denne plassen, for å forhindre rømningsforsøk og avhoppere.
Både innbyggere og besøkende blir minnet om regionens voldelige fortid ved krisminnesmerket Oslavia. Det ble innviet av Benito Mussolini i september 1938, og står som minne over soldatene som falt under kampene ved Isonzo, spesielt de som døde under angrepet på Gorizia i 1916. Bakketoppen det står på, var den tidligere østerriksk-ungarske frontlinjen.
Utenfor bygrensen i Gorizia, står påminnelser om den tidligere rollen som grenseby. Forlatte vakttårn representerer en svunnen tid (her har det har ikke vært et kontrollpunkt eller barriere siden 2004). I dag utgjør tårnene en del av en større utstilling som tilhører Lasciapassare, det italienske smuglermuseet. Noen få meter i den andre retningen står Muzej na Meji, det slovenske motstykket.
Den moderne byen Nova Gorica, ble bygget under den kalde krigen. Den heller triste betongarkitekturen i sovjetisk stil, reflekterer denne perioden. Byen er avbildet her i 1969 i all sin kommunistiske prakt.
Selv om Nova Gorica ikke er spesielt glamorøs, har byen en eller to kulturelle perler. Kostanjevica-klosteret er et sted man bør besøke. Deler av bygningen dateres tilbake til 1600-tallet, selv om mye av bygget ble vesentlig gjenoppbygd etter å ha blitt skadet under første verdenskrig. Eiendommen er også hjemsted for Vår Frues bebudelseskirke.
Krypten under klosteret, er det siste hvilestedet til kong Karl X og andre medlemmer av det franske kongehuset Bourbon. Karl X, er den eneste franske kongen som er gravlagt utenfor Frankrike.
Plassert på toppen av Skalnica-høyden i Sveta Gora, i Nova Gorica kommune, ligger både et fransiskanerkloster og en kirke, stedet er kjent som Det hellige berg. Utsikten herfra er eksepsjonell, og på en klar dag kan besøkende se så langt som til Istria, Venezia, Dolomittene, Kamnik og de julianske alpene. Klosteret omslutter et museum som skildrer de nevnte slagene ved Isonzo.
Middelalderslottet Branik, ligger på et utspring som stikker ut fra skråningen av fjellet Golec ovenfor landsbyen Branik. Det dateres tilbake til 1200-tallet, men var i kamp under andre verdenskrig, i 1944, da Titos partisanstyrker brente og sprengte festningsverket.
Besøkende til Nova Gorica, som søker litt natteliv, drar gjerne til Perla spill- og underholdningssenter. Her finner du et av de største kasinoene i Europa.
Gorizia og Nova Gorica deler utmerkelsen som Europeisk kulturhovedstad med Chemnizt i Tyskland. Chemnizt ligger i hjertet av Sachsen, og er en by med en rik industriell fortid og kjent for sin rolle i den industrielle revolusjonen. Sammen med sine italienske og slovenske kolleger, er byen enda en grunn til kontinentet kan være et flott reisemål i 2025.
Kilder: (BBC) (Forbes) (European Commission) (Britannica)
Gorizia slapp stort sett unna luftbombardement under andre verdenskrig. Etter den italienske våpenhvilen i september 1943, okkuperte slovenske partisaner byen kort tid før den falt under nazistisk, tysk administrasjon.
Nova Gorica og Gorizia gjenforenes i 2025 som europeisk kulturhovedstad
Den første transnasjonale europeiske kulturhovedstaden
REISE 2025
I 1947, ble byen Gorizia plutselig delt mellom Italia og Slovenia. Over natten ble de som bodde der delt i to forskjellige land. Den plutselige splittelsen skapte to byer, Gorizia og Nova Gorica, to steder som forble adskilt i mange, mange år. Da Slovenia ble medlem av EU i 2004 ble grensen mellom den todelte byen oppløst. Nå, for aller første gang, vil de to byene gjenforenes i 2025, som den første transnasjonale europeiske kulturhovedstaden, noe som gir besøkende en mulighet til å besøke to byer for prisen av én. Men hva førte til denne merkelige delingen i utgangspunktet?
Klikk deg gjennom for en forhåndsvisning av hva du kan forvente og finn ut navnet på den tyske byen som også deler utmerkelsen som Europeisk kulturhovedstad.