The Rock er tilbake i rollen som den muskuløse halvguden Maui i "Vaiana 2"
Maria Callas, ofte hyllet som den største sopranen på 1900-tallet, var en revolusjonerende kraft innen den klassiske musikkverdenen. Kjent som «La Divina», fengslet hennes unike stemme publikum globalt med dramatisk skuespill og en kommanderende scenetilstedeværelse. Utover den ekstraordinære karrieren, var livet til Callas preget av intense personlige stridigheter, fra et ustabilt kjærlighetsliv til problemer med stemmen.
Klikk videre for å utforske triumfene, utfordringene og den varige arven til en diva som redefinerte operaen.
Maria Callas ble født 2. desember 1923 på Manhattan av greske innvandrerforeldre. Fullstendig navn var Maria Anna Cecilia Sofia Kalogeropoulos.
Callas startet formelle musikkstudier ved det greske, nasjonale konservatoriet da hun var 13, med sopranen Maria Trivella som pedagog.
Til tross for at Callas i starten ble oversett på grunn av utseendet, så lærere fort sangtalentet og iveren hun la ned i studiene.
Callas gjorde sin profesjonelle debut i Athen i 1941, og spilte den lille rollen som Beatrice i «Boccaccio» av Franz von Suppé. Hun fikk stjernestatus i august 1942, med den første hovedrollen som Tosca. I denne perioden fortsatte Callas å opptre gjennom den nazistiske og italienske okkupasjonen av Athen under andre verdenskrig, en grusom periode, der mer enn 300 000 athenere omkom av sult.
Etter vanskelige år med rasjonering og bombing, brakte den økonomiske boomen etter krigen en gjenoppliving av kunsten, og skapte en gyllen mulighet for Callas. I 1947 flyttet hun til Italia, hvor karrieren virkelig blomstret og hun startet med forestillinger i Verona.
Hun var kjent for grundige forberedelser, alltid dypt involvert i tolkningen av rollene, og hun påvirket ofte sceneregien.
Kritikere og fans diskuterte ofte stemmen hennes, noen anså den som ufullkommen, mens andre likte den enestående uttrykksevnen og den følelsesmessige dybden.
Stemmen hennes begynte å avta på 1960-tallet, og utløste endeløse spekulasjoner om årsakene, inkludert raskt vekttap, intenst stress og for mye belastning på stemmen.
I 1959 innledet Callas en affære med skipsmagnaten Aristotles Onassis og skilte seg fra Meneghini. Hun anklaget ektemannen for å: «rane meg for mer enn halvparten av pengene mine ved å sette alt i hans navn siden vi giftet oss ... jeg var en tosk ... som stolte på ham.»
Den 5. juli 1965 spilte Callas sin siste rolle ved Royal Opera House i London, i hovedrollen som Tosca.
Den 5. mars 1974 ga Callas imidlertid sin siste offentlige opptreden i Carnegie Hall i New York City, og markerte slutten på hennes store karriere med en gripende farvel.
Callas dramatiske transformasjon, hvor hun gikk betydelig ned i vekt og kledde seg i haute couture, gjorde henne til et moteikon i sin tid.
Hennes liv og karriere har inspirert en rekke bøker, filmer og operaverk, som viser hennes varige innflytelse. Arven hennes består, med Angelina Jolie som portretterer henne i filmen «Maria» av Pablo Larraín (2024), og Monica Bellucci har nylig vekket henne til live i sceneproduksjonen «Maria Callas: Letters and Memoirs.»
Callas døde av et hjerteinfarkt i Paris 16. september 1977, hun ble bare 53 år gammel og etterlot seg en arv av kunstnerskap og mystikk.
Kilder: (Historie) (BBC) (The Guardian)
Maria Callas – livet og arven til en legendarisk diva
Stemmen, dramaet og arven til den anerkjente sopranen
KJENDIS Opera
Maria Callas, ofte hyllet som den største sopranen på 1900-tallet, var en revolusjonerende kraft innen den klassiske musikkverdenen. Kjent som «La Divina», fengslet hennes unike stemme publikum globalt med dramatisk skuespill og en kommanderende scenetilstedeværelse. Utover den ekstraordinære karrieren, var livet til Callas preget av intense personlige stridigheter, fra et ustabilt kjærlighetsliv til problemer med stemmen.
Klikk videre for å utforske triumfene, utfordringene og den varige arven til en diva som redefinerte operaen.