Noen bommet fullstendig
Charterflyet Uruguayan Air Force Flight 571 hadde 40 passasjerer og fem besetningsmedlemmer om bord på reisen fra Montevideo i Uruguay til Santiago i Chile.
Nitten av passasjerene var medlemmer av amatørrugbylaget Old Christians Club. De andre var deres venner og familiemedlemmer.
På grunn av dårlig vær ble flyet tvunget til å stoppe over natten i Mendoza i Argentina. Dagen etter, 13. oktober 1972, lettet flyet igjen.
Da de fløy gjennom Andesfjellene, trodde andrepiloten feilaktig at de hadde fløyet over Curicó, som var punktet der flyet skulle svinge nordover. Han begynte derfor nedstigningen mot det han trodde var Pudahuel flyplass i Santiago de Chile.
I stedet traff flyet et fjell og mistet begge vingene. Deretter ble den bakerste delen av flyet revet av og tok fem personer med seg. Resten av flyet gled nedover fjellsiden til framdelen ble stående. De befant seg 3570 meter over havet.
"Da flyet mistet vingene og halen, begynte det å gli i en utrolig høy hastighet, sier overlevende Roberto Canessa (bildet) til Time. Han var 19 år gammel da det skjedde. "Jeg trodde føttene mine kom til å bli presset opp bak ørene mine. Så da det stoppet, kunne jeg ikke tro at jeg var i live i det hele tatt. Det var absurd."
Det var tolv personer som omkom i selve flyulykken. Ytterligere fem døde den første natten, og en person døde av skader ca. en uke senere.
Av de 45 personene om bord i flyet, var det bare 16 som overlevde hele marerittet. Det varte i hele 72 dager.
Som filmen viser, kom det flere redningsfly som fløy over dem i dagene etter ulykken, men redningsmennene oppdaget ikke det hvite flyvraket i snøen.
Etter omtrent 10 dager fant de overlevende en liten transistorradio på flyet. De hørte den forferdelige nyheten om at søket var avbrutt og at det ble antatt at alle var omkommet.
For å beskytte seg mot den iskalde nattetemperaturen på -30 °C grader, søkte de overlevende mennene ly under flyvraket. (Bildet viser Matías Recalt, som spilte Roberto Canessa i filmen.)
De overlevende hadde svært lite mat. De fant åtte sjokoladeplater, tre små glass med syltetøy, en boks med muslinger, en boks med mandler, noen dadler, litt søtsaker, svisker og noen flasker vin. De rasjonerte matforsyningen, men den varte bare i en uke. Etter dette måtte de overlevende ty til kannibalisme og spiste passasjerene som hadde omkommet. (Bildet viser Agustín Pardella, som spilte Nando Parrado.)
Canessa (til høyre på bildet, ved siden av Parrado) fortalte til Time at han slet med ideen om at han ikke bare spiste et annet menneske, men en som han hadde kjent. "Du spiser en død person, og personen er vennen din, og du tenker: Skal jeg gjøre det? Eller skal jeg la meg dø? Men jeg har sett hvordan mødre gråter når de mister sønnene sine, og det ville jeg ikke at moren min skulle oppleve. Jeg innså at når du har en grunn til å gjøre noe, er det ingenting som holder deg tilbake."
Den 29. oktober, 16 dager etter ulykken, traff et snøskred flyet og fylte det med snø. I den forbindelse ble åtte personer drept. De overlevende ble fanget inne i flykroppen. De klarte å komme seg ut, men ble tvunget til å returnere da de ble utsatt for en snøstorm. På det tiden var det bare 19 menn som fortsatt var i live. De overlevende klarte til slutt å komme seg ut av flykroppen, men tre av dem døde senere.
Da temperaturen begynte å stige, bestemte Parrado (på bildet til høyre), Canessa og Antonio "Tintin" Vizintín at de måtte gå til fots nedover fjellene for å få tak i hjelp. Vizintín kom tilbake til leiren, slik at Canessa og Parrado hadde mer mat til den lange turen.
Da Catalán kom tilbake neste dag, festet han en blyant og et papir rundt en stein og kastet den over til de to overlevende. Parrado skrev ned hva som hadde skjedd, og Catalán syklet til nærmeste by for å informere myndighetene om de andre overlevende.
Etter at de skjønte at de endelig var trygge, fortalte Canessa til Time at det første han gjorde var å begrave restene de hadde tatt med seg på reisen som mat. "Jeg så på rugbysokkene som var fylt med vennenes kjøtt, og sa: 'Dette må begraves. Dette er ikke lenger mat. Vi trenger ekte mat nå.' Så jeg begravde levningene deres."
Den 22. desember ankom redningshelikoptre ulykkesstedet, men på grunn av dårlig vær kunne de bare ta med seg seks av de 14 gjenværende overlevende. De åtte andre ble hentet dagen etter.
Bildet viser øyeblikket da overlevende Carlos Páez Rodríguez ble gjenforent med sin far. Rodríguez spilte rollen som sin egen far i filmen "Society of the Snow".
Den spanske spillefilmen er regissert av J.A. Bayona. Den hadde premiere på filmfestivalen i Venezia i 2023.
Filmen er en tilpasning av Pablo Viercis bok med samme tittel, som ble utgitt i 2009 og inneholder beretningene til alle de 16 overlevende fra flyulykken. Mange av dem kjente Vierci fra barndommen.
Bayona oppdaget Viercis bok mens han planla filmen "The Impossible" (2012). Han kjøpte rettighetene til boken etter at han ble ferdig med den filmen. "Society of the Snow" ble kunngjort i november 2021.
Filmregissørene spilte inn over 100 timer med intervjuer av alle de overlevende. På bildet ses regissør Bayona sammen med Eduardo Strauch, som var en av de overlevende.
Rollelisten til "Society of the Snow" består av uruguayanske og argentinske skuespillere, og de fleste av dem er helt nye i yrket.
De overlevende og deres familier var svært involvert i filmen. Mange av skuespillerne hadde direkte kontakt med dem. Bildet viser Enzo Vogrincic, som spilte Numa Turcatti.
Noen av de overlevende spilte til og med mindre roller i filmen, inkludert Carlos Páez Rodríguez (til venstre), Nando Parrado (i midten) og Roberto Canessa (til høyre).
De fleste filmopptakene ble gjort i Sierra Nevada i Spania og Montevideo i Uruguay, samt i Chile og Argentina. De filmet faktisk også på selve ulykkesstedet i Andesfjellene. Det tok i alt 138 dager å filme alle scenene.
"Society of the Snow" ble nominert til flere prestisjetunge priser, bl.a. Golden Globe Awards. Det var den tredje mest prisbelønte filmen i Goya-prisens historie, og den vant totalt 12 trofeer, bl.a. for beste film og beste regissør under Spanias svar på Oscar-utdelingen.
Kilder: (Time) (Today) (Forbes)
Omtrent 10 dager etter at de dro møtte Canessa og Parrado en mann på en hest i Chile. Hans navn var Sergio Catalán. Han befant seg på den andre siden av en stor elv og lovet å komme tilbake neste dag. Catalán ses her midt på bildet, bak Parrado og Canessa.
Den 13. oktober 1972 styrtet et charterfly i Andesfjellene. Blant passasjerene var det et uruguayansk rugbylag, og de overlevende måtte kjempe mot sult, kuldegrader og ekstreme værforhold for å holde seg i live. Denne sanne historien har nå blitt fortalt i den kritikerroste Netflix-filmen "Society of the Snow" (2023), regissert av den spanske regissøren J.A. Bayona. Den spanskproduserte thrilleren følger passasjerenes kamp for å overleve den grufulle katastrofen. Den har blitt nominert i kategoriene beste internasjonale spillefilm og beste sminke og hårdesign til den 96. Oscar-utdelingen.
Hvis du ikke bryr deg om filmspoilere, klikk videre og lær om den sanne historien bak "Society of the Snow".
Den sanne historien bak den kritikerroste filmen "Society of the Snow"
Den sjokkerende historien om flyulykken i Andesfjellene i 1972
FILMER Kino
Den 13. oktober 1972 styrtet et charterfly i Andesfjellene. Blant passasjerene var det et uruguayansk rugbylag, og de overlevende måtte kjempe mot sult, kuldegrader og ekstreme værforhold for å holde seg i live. Denne sanne historien har nå blitt fortalt i den kritikerroste Netflix-filmen "Society of the Snow" (2023), regissert av den spanske regissøren J.A. Bayona. Den spanskproduserte thrilleren følger passasjerenes kamp for å overleve den grufulle katastrofen. Den har blitt nominert i kategoriene beste internasjonale spillefilm og beste sminke og hårdesign til den 96. Oscar-utdelingen.
Hvis du ikke bryr deg om filmspoilere, klikk videre og lær om den sanne historien bak "Society of the Snow".