Hvordan menneskene forandrer planeten på uventede måter - Den atropogene æraen refererer til den nye geologiske tidsperioden som har blitt resultatet av inngrep fra oss mennesker. Inngrepene i jordens geologiske prosesser har hatt en voldsom negativ innflytelse på klimaet og miljøet på planeten. I dette galleriet kan du lese mere om noen av de mere uforutsette måtene vi forandrer planeten på.

© iStock

Hull - I følge Smithsonian, påpekte en studie i tidsskriftet "Anthropocene" at menneskeskapte hull i planeten kan være inngrepene som kommer til å vare lengst.

© iStock

Hull - Blant gruvedrift, testing av atombomber og boring etter olje og gass – hullene menneskeheten har laget i planeten vil etterlate permanente sår.

© iStock

Hull - Åpne dagbrudd på fjelltopper er en annen måte vi setter preg på jordas topografi. Praksisen med å sprenge bort fjelltopper for å få tilgang til kullet i dypere lag, blir ansett for å ha alvorlige geologiske og miljømessige effekter.

© iStock

Matvaremanipulering - Vi har klart å ale frem spesielle egenskaper etterhvert som vi domestiserer og kultiverer planter og dyr. Vaksiner, hormoner og kunstig inseminering bidrar også til den genetiske manipuleringen av dyrene vi spiser. 

© iStock

Matvaremanipulering - Avlingene er mye mere forskjellige i den genetiske sammensetningen, enn de var for noen hundre år siden. For eksempel er mais i dag mye søtere enn sitt viltvoksende motstykke, og potetene dyrkes frem for å inneholde mere stivelse.

© iStock

Matvaremanipulering - Genteknologien har manipulert forskjellige vekster for å øke motstandsdyktigheten mot skadedyr og virus. Smithsonian avdekker at anslagsvis 75 % av det genetiske mangfoldet har gått tapt på grunn av denne manipuleringen, som igjen reduserer plantenes tilpasningsevne.

© iStock

"Plastiglomerate" - Menneskene har etterlatt sine fotspor også på en annen måte, de enorme mengdene med plastavfall.

© iStock

"Plastiglomerate” - Den syntetiske plasten vi produserer og forbruker har endt opp med å akkumuleres i havet. Smithsonian anslår at det finnes mellom 40 000 til en million tonn plast i verdenshavene.

© iStock

“Plastiglomerate” - Når plasten smelter under forhold med høy temperatur, slik som med lava eller skogbranner, resulterer det i produktet "plaststein", eller et konglomerat av plast, treavfall og andre naturlige materialer. (Foto: CC BY-NC-ND 2.0)

© Creative Commons

Frossen forurensning - Mange islag på jorden kan inneholde forskjellige kjemiske stoffer som finnes i atmosfæren når de dannes.

© iStock

Frossen forurensning - Kjerneboring i is i Antarktis kan gi oss svar på sammensetningen av atmosfæren hele 800 000 år tilbake i tid.

© iStock

Frossen forurensning - Nyere islag inneholder mange tungmetaller fra moderne industrialisering. (Foto: CC BY-SA 2.0)

© Creative Commons

Frossen forurensning - I følge Smithsonian har Antarktis deponert 660 tonn med bly de siste 130 årene.

© Shutterstock

Romsøppel - Det amerikanske overvåkningsnettverket U.S. Space Surveillance Network, estimerer at ca. 500 000 store og små biter med søppel svever i bane rundt jorden. Søppelet inkluderer satellitter, utbrente rakettmotorer og andre biter av kunstige materialer som er spredd ut over alt etter kollisjoner.

© iStock

Romsøppel - Romsøppelet kan utgjøre et problem dersom det kolliderer med annet utstyr i bane, eller til og med romfartøy.

© iStock

Romsøppel - Økningen i romsøppel kan være en trussel for mennesker som befinner seg i romfartøy, den Internasjonale romstasjonen eller andre fartøy i rommet.

© Shutterstock

Invaderende arter - Gjennom århundrene har mennesker enten med vilje eller utilsiktet transportert fremmende arter av planter og dyr til steder der de ikke finnes naturlig. Invaderende arter utgjør en stor trussel for lokale økosystemer overalt på Jorden.

© iStock

Invaderende arter - Et helikopter som fraktet muflon fra Maui til Hawaii ble anholdt i 2012, i følge Smithsonian. Sauene ble transportert til jaktformål, men utgjør en stor trussel til det endemiske økosystemet på øya.

© iStock

Invaderende arter - Et annet tilfelle av eksotiske arter som er fraktet av mennesker, skjedde i Amazonas. Vannhyasinter ble tatt med fra regnskogen til New Orleans i USA, der de raskt koloniserte akvatiske økosystemer og utgjorde en stor trussel for andre lokale plantearter ved å blokkere for sollyset.

© iStock

Invaderende arter - Til sist, tusenvis av burmesiske pytonslanger som har opprinnelig tilholdssted i Sørøst-Asia ble fraktet til Florida i USA, der de har rasert det lokale økosystemet. Ettersom pytonslangene ikke møter særlig konkurranse over ressursene, har de nesten ubegrenset tilgang til akvatiske fugler og alligatorer.

© iStock

Utslipp av karbondioksid - Når forskerne snakker om klimaendringer, er det stort sett endringene i CO2 nivået i atmosfæren de snakker om.

© iStock

Utslipp av karbondioksid - Gjennom forbrenning av fossilt brennstoff, har menneskeheten sluppet ut tonnevis med karbondioksid i atmosfæren, som i neste omgang har ødeleggende konsekvenser for planeten.

© iStock

Utslipp av karbondioksid - Noen av disse konsekvensene inkluderer globale værforandringer, høyere surhetsnivå i verdenshavene og stigende temperaturer.

© iStock

Elver som forsvinner - Mye av livet på jorden er avhengig av ferskvann for å overleve. Men, det har vært en generell drenering av elver, innsjøer og vannkilder på grunn av minkende regn og kunstige dammer som dirigerer vannet på ineffektive måter.

© iStock

Elver som forsvinner - I følge nettstedet The Dirt, har Aralsjøen på grensen mellom Usbekistan og Kasakhstan skrumpet inn med 75 % etter at menneskelig aktivitet reduserte vannmengden fra tilknyttede elver.

© iStock

Elver som forsvinner - I tilfellet med Aralsjøen så viser det at drenering av elver kan påvirke værmønsteret negativt. Området opplever i dag tøffere somre og vintre ettersom innsjøen ikke lenger absorberer like mye varme om sommeren, som igjen gjorde vintrene mildere.

© iStock

Industrielt landbruk - FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) rapporterer at mer enn 40 % av jordens overflate er forvandlet til jordbruksområder. Mye at dette har skjedd gjennom avskoging, som har hatt ødeleggende effekter på planeten.

© iStock

Industrielt landbruk - Ikke bare tillater avskoging større CO2-utslipp til atmosfæren, det har forstyrret vannsyklusen i skogene som står tilbake, og truer evnen skogen har til å overleve.

© iStock

Industrielt landbruk - Et annet problem som har oppstått etter at vi har konvertert mer av jordens overflate til jordbruksområder, er avsig av gjødsel. De enorme mengdene med nitrogen og fosfor som brukes i landbruket har varige effekter på biosfæren. Et eksempel på dette er dannelsen av døde marine soner eller områder der oksygennivået er så lavt at liv ikke kan overleve.

© iStock